Hvorfor denne listen ?


Det har som ventet skapt store overskrifter og ikke minst reaksjon på at flere grupper nå går ut med lister over "fagfolk" som enkeltindivider ikke kan anbefale, som en direkte følge av "fagfolkenes" egen opptreden i ulike saker. Dette er ofte saker relatert til barn og omsorg. Folk blir ikke hørt, det skaper frustrasjon og krever at man tenker nytt. Vi kan opplyse at vi forbereder rettsaker mot flere av disse "sakkyndige"! Disse "sakkyndige" som ofte er psykologer og påståtte godt utdannede pedagoger ol. sin reaksjon når de blir møtt med kritikk finner vi imidleertid interesant.

Det spørsmålet som går igjen fra de fleste journalister og andre, som nok finner denne "aksjonsformen" ukonvensjonell i et samfunn som det trauste norske demokrati, der den som våger å tenke annerledes og med det fremstår som en outsider, eller som de ville sagt det i USA, en som tenker nytt, alltid først vil møte motstand inntill man forstår at ingen vil noen noe vondt. Vi ser jo hvordan mennesker som Røkke oa. først skal sables ned, fordi de representerer noe nytt og ukjent, for deretter å oppnå heltestatus i mange miljøer.(Uten sammenligning forøvrig)

Det er et typisk trekk ved oss nordmenn at stikker du nesen frem så må du forvente at noen reagerer negativt. Det er imidlertid et håp at vi med dette kan få en del journalistyer, psykologer og barnevernsansatte til å prøve å tenke i litt nye baner. For mange saker, bare i media, har vist tragiske utfall grunnet et barnevern- og sakkyndigsystem som med sine lakeier i form av en del subjektive psykologer og andre "fagfolk" som opptrer som ufeilbarlige bedevitere. De tar aldri feil. Det gjør imidlertid de mennesker de produserer rapporter om. Bare dette er et paradoks i seg selv. Det synes langt mellom liv og lære for en del psykologer. Og prøver mann å kritisere en psykolog på faglig grunnlag, da hevder psykologen bare at man ikke evner å innse at man tar feil, uansett hvor mye man kan dokumentere at det faktisk er psykologene som tar feil! Psykologi i seg selv er i realiteten en samling teorier i stadig utvilkling. Barstante påstander blir derfor like banale som stemmen som fremfører dem.

Fra Gruppen til Familiens Selvstendige Rett er dette bare starten på det som vil komme. Vi sitter samlet på så mye tragisk dokumentasjon at om dette ble tilført offentligheten ville det mest sansyneslig slått ut på "jordskjelvmåleren i Bergen" når hylet fra grasrota kom og folk flest fikk se hvilket totalitært system barnevernet i realiteten i mange tilfeller står for. Vi vet vi trenger et barnevern, men en del av barnevernet trenger å vernes mot seg selv! De som gjør en god insats i barnevernet trenger vi, de andre trenger vi ikke. Kravet til kvalitetsikring synes å være totalt fraværende i denne etat. Et ansvar som hviler på den enkelte barnevernsleder.

Undertegnede og vi som står frem i denne anledning forventer nå at de normale hersketeknikker taes i bruk både fra barnevern, presse, andre gruperinger og enkeltpersoner som frykter at vår kunnskap og avsløring skal komme ut blandt folk. Man gjør ikke slikt ustraffet i et land som Norge! Dette blir for å sverte oss og for å gjøre vårt budskap mindre troverdig, Deler av pressen utgjør en del av dette apparatet. Vi får se hvem som kaster den første steinen ! Selv har jeg mottatt telefontrussler i dag den 2.3.04 mot meg og min familie. Slik adferd kommer opplagt fra forstyrrede mennesker.

Til det er det bare å si at det slik adferd bare viser at vi som kjemper for barnas rett til sin egne foreldre, barnas rett til to foreldre og vi som kjemper mot barnevernets overgrep og manglende kunnskap er på rett veg. Usaklige og feige argumenter og forsøk på å skremme fungere ikke, men gir næring til ytterligere innsats. Vi er mange, vi blir flere og flere for hver dag!

Vi vil imidlertid gjøre det helt klart at vi ikke har noe personlig imot disse mennesker som kommer på disse lister. Dette handler om sak og hvordan de utfører det arbeidet de er satt til å gjøre for de minste av våre kjære og ikke noe annet.

Kan dette bidra til at vi kan få en offentlig debatt om problematikken rundt barnevernet i Norge og deres lakeier, er vi kommet langt.

Jeg vil oppfordre de som har vært utsatt for det de mener er overgrep eller sviktende faglig behandling til å sende oss en mail. Det nytter å kritisere. Skittkasting av typen" trynefaktor" er vi ikke interesert i. For oss er det viktig at den faglige svikten kommer opp i dagen når de ansvarlige ikke selv evner å rette på dette.