Gruppen til Familiens Selvstendige Rett, GFSR

v/Rune Fardal

Fjellvn. 74

5019 Bergen

 

 

                                                                                                            Bergen 8.10.04

 

 

 

Åpent brev til

 

Forbundsleder Randi Reese

Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger,

sosionomer og vernepleiere (FO)

 

 

Det er med stigende undring undertegnede ser deres reaksjon på den saksbaserte kritikk som rettes mot bla. ansatte i barnevernet. For de flestes vedkommende er kritikken følgende:

 

"GFSR kan ikke anbefale vedkommende"

 

Denne kritikken beskrives av forbundslederen som "Såpass anstrengende at det gjør arbeidet i barnevernet svært vanskelig". Uttalelsen kommer De med i siste nr. av "Fontene" på side 11. Undertegnede blir fristet til å sammenligne barnevernets ansatte med flygelederne i Røyken. Deres psykiske  forsvar for dagliglivets utfordringer synes ekstremt lav og muligens på grensen til det som må kunne regnes som forsvarlig for mennesker som skal hjelpe barn og familier i vanskelige situasjoner. Det kan kanskje forklare den store sykeprosenten i barnevernet.  Ut i fra forbundslederens uttalelser  bør ansvarlig myndighet vurdere  om ansatte ved landets barnevern bør granskes  med tanke på psykisk helse. Forbundslederens  utadvendte aggresjon  synes i denne sammenheng påfallende og kan være skremmende for  mange. Undertegnede ser Deres påstander mer som et tegn på å avlede oppmerksomheten innad i Deres organisasjon på  for Dem vanskelige saker, der De er under press fra Deres medlemmer.

 

Når undersøkelser viser at medarbeidere i barnevernet har dårlig erfaring med offentlighet i sitt arbeide, kan dette synes å være en  prioritert oppgave for forbundslederen. Dette underbyges av at undersøkelsens tydeligste funn er at barnevernets medarbeidere har fått for dårlig opplæring i mediekontakt.  Det kan synes som om forbundslederen har sviktet  på dette meget vesentlige punkt ovenfor sine medlemmer. Undertegnede vil stille et spørsmål ved om dette er til barnas beste?

 

Undertegnede finner en slik beskrivelse av barnevernsansatte meget  nedverdigende for de ansatte ved denne etaten.  Undertegnede er videre kjent med at det finnes mange utmerkede mennesker  som arbeider i barnevernet og tilstøtende støtteorganer. At Forbundslederen på denne måten  opptrer nedverdigende ovenfor en hel etat synes ikke være noe godt utgangspunkt for  gjenvalg som leder av en slik organisasjon.

 

Undertegnede utfordrer Dem med dette til å komme med objektiv dokumentasjon som kan  underbygge påstanden om at en slik vurdering gjør arbeidet i barnevernet svært vanskelig! Om slik dokumentasjon ikke foreligger innen 10 dager fra dato, legget GFSR til grunn at forbundslederen farer med usannheter i media! Under enhver omstendighet synes det klart at De ikke kan underbygge Deres påstander.

 

Inntill slik foreligger  kan undertegnede og GFSR ikke ta Deres påstander som annet enn spill for eget galleri som et innlegg i gjenvalg til neste periode i FO!

 

At dette er spill for eget galleri underbygges ytterligere ved at forbundslederen kommer med følgende påstand "Nettsidene setter også det gode samarbeidet som barnevernet har med  foreldre i et rart lys". Kan heller ikke her se at forbundslederen kan dokumentere disse påstander.  Faktisk synes de dokumenterbare forhold å tale mot forbundslederens påstander. En spørreundersøkelse fra Norsk monitor, utført på oppdrag fra barnevernet egne, viser at bare 17,3 prosent av befolkningen sitter igjen med et godt inntrykk av barnevernet, melder NRK.

 

Ann-Marit Sæbønes, direktør for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) gir ovenfor NRK utrykk for at:  "Nå skal Barnevernet gjøre noe med dette ved å imøtegå negativ kritikk i vanskelige saker med mer åpenhet".  En slik imøtegåelse  ser vi frem til. Den fordrer nemlig  at  folk har tillit til det som predikeres! Og en slik tillit synes vanskelig å oppdrive! Tallene er ganske klare. Det går frem av undersøkelsen at 43.7% av de spurte har lite eller veldig dårlig inntrykk av barnevernet. Undersøkelsen viser også at de som har et godt inntrykk av  barnevernet er unge og mer uerfarne (mangler livskunnskap) enn de som er kritiske til undersøkelsen.

 

Det skulle således være klart at forbundslederens påstander ikke er forankret i noen form for valid eller reliabel forskning. Påstandene må  igjen regnes som et spill for eget galleri. Videre er det grunn til å merke seg  direktøren for Barne og Ungdomsdirektoratet som vil ha mer åpenhet rundt barnevernet, mens forbundsleder Reese vil ha et mer lukket barnevern. Hun utaler da også til Fontene nr. 7 (s.11) at "Det er trukket opp noen grenser for hvordan allmennheten kan  oppføre seg ovenfor polititjenestemenn i jobb, og vi må ha et tilsvarende vern for barnevernet". Forbundslederen kan  vanskelig oppfattes som annet enn på kollisjonskurs med den politiske ledelse i Norge.

 

Nå står det ikke i noen lov at man ikke kan si at "man ikke kan anbefale en polititjeneste mann" som man kan dokumentere bryter loven og behandler barn (og voksne) på en lovstridig måte. Tvert imot finnes det flere lover som begrenser polititjenestemannens adgang til å  trakassere barn, lyve i retten, delta i kidnappinger, delta i ulovlige handlinger, opptre aggressivt, fremme falske påstander i retten  osv. Det kan synes å være påkrevet med slike lover for en del barnevernsansatte. I vårt tidligere brev er det nevnt et par konkrete saker der dette forekom. Skulle ytterligere dokumentasjon være påkrevet, har vi et rikholdig materiale.

 

Deres påstand om at " ytringsfrihet er viktig" synes å være uttalt mer  motvillig enn alvorlig ment ut i fra forbundslederens øvrige uttalelser. Uansett synes det ikke gjelde ytringsfrihet rundt barnevernet.  Igjen kan det synes som om forbundslederen skyver de minste barna foran seg når hun tilkjennegir at bare barnevernet kan bidra til å gi utrykk for barnets egen mening og reaksjon. Kan De forklare undertegnede hvordan barnevernets totale taushet  om sitt arbeide kan bidra til å fremme barnas stemme. Og da ikke et manipulert barn, men et barn som taler fritt uten frykt for represalier fra barnevernet i etterkant?

 

Når Bufdir sin undersøkelse blant brukergruppene viser at de unge brukerne av barnevernet er mer missfornøyde en foreldre/voksne kunne det kanskje vært interessant å hørt hva barna har å si. GFSR er på bakgrunn av dokumentasjon fra en rekke saker og av den oppfatning at   barnas stemme nok hadde  talt barnevernet rett imot. Deres "ønske" om  at barna blir hørt  antar vi fremkommer fordi De vet at barnas mening blir taushetsbelagt. Men det gjør seg sikkert fint i Deres eget media å  etterspørre barnas mening!

 

Det kan synes vanskelig å ta Deres  påstander og  skjulte trusler, som annet en retorikk  rundt en ny periode som forbundsleder for FO.  Dersom De skulle ha kommet i den villfarelse å tro at  slike uttalelser i egne media  reduserer trykket mot barnevernet tar De feil. Ved Deres  udokumenterte påståelighet underbygger De bare bildet av  en leder, som  mangler elementær innsikt og kunnskap om sine egne medlemmers manglende faglige adferd, for ikke å snakke om empati. Et begrep som faktisk betyr å forstå og ha innlevelse i hva andre mennesker tenker og føler, inkludert barn og deres foreldre. Et begrep som dessverre synes å ha mistet sin forståelse i deler av barnevernet!  Det er for lengst fastslått at det verste et menneske kan utsettes for er å bli fratatt sitt barn. Slik kunnskap synes ikke være oppdatert verken i barnevernet generelt eller hos forbundslederen spesielt!

 

Siden De i Deres uttalelse er inne på hva stortinget har vedtatt, kan det være grunn til å se  på vedtaket av ny § 100, i grunnloven! Det åpner for ytterligere ytringsfrihet. Noe undertegnede antar faller Dem tungt for brystet med tanke på Deres bakgrunn.

 

Til slutt vil jeg minne Dem om vårt brev til Dem av 15.9.då, som vi ikke kan se å ha fått noe svar på. Ihht god forvaltningskikk, slik det sømmer seg en leder, er det vanlig at man besvarer brev man får.

 

Og skulle De  som følge av dette brev føle ytterligere aggresjon i form av latterliggjøring av  våre brev samt forsøk på å overse våre henvendelser til Dem, beklager vi det på det sterkeste. Vi får tilskrive det våre medlemmers  frustrasjon og  håpløshet, utløst av barnevernets adferd de siste årtier.

 

 

 

Vi imøteser et snarlig svar på vårt tidligere brev til Dem.

 

 

 

Vennlig Hilsen

 

 

 

Rune Fardal

Redaktør/Webmaster

 

 

 

 

Kopi til :

 

Norske media (alle)

Menneskerettsorganisasjoner

Stortingsrepresentanter

Domstoler

Datatilsynet

Div Nettverk

mv.