Gruppen til Familiens Selvstendige Rett, GFSR
v/Rune Fardal
Fjellvn. 74
5019 Bergen
Bergen 15.9.04
Åpent brev til
Forbundsleder Randi Reese
Fellesorganisasjonen for
barnevernspedagoger,
sosionomer og vernepleiere (FO)
Vedr. Deres stadige bekymringsmeldinger
publisert i media.
Som webmaster og redaktør
av de aktuelle nettsider registrerer jeg at De (og enkelte av Deres medlemmer) subjektivt finner formen på de aktuelle nettsider "krenkende". Noe
dokumentasjon på at innholdet ikke er sant, har verken blitt
kommentert eller bevist. I likhet med Bjugn saken var det få som trodde
på de kritiske røster, den gang som nå!
Opplevelsen av nettsidenes krenkbarhet kan det sikkert være delte meninger om, alt etter om man avsløres eller
avslører! For oss er det innholdet
som er av betydning. Alt etter som man er offer for disse menneskers (u)faglige virke, eller om man bevist lukker øynene for slike holdninger og adferd,
eller man føler seg avslørt, vil reaksjonen på formen variere. Det har vi forståelse for! Det kan være grunn til å
minnes hva Marin Luther King sa :" Tragedien i verden er ikke grusomheten fra de onde menneskene, men
stillheten og likegyldigheten fra de gode!" eller sagt av en ikke ukjent
dikter : "Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke
rammer deg selv"!
Imidlertid synes det nå
etter Deres henlagte anmeldelser
til påtalemyndighet og avviste klager til Datatilsynet, ikke å
foreligge noe brudd på Norsk lov.
Undertegnede kan forstå at det fører til frustrasjon for de av Deres medlemmer som
måtte være omtalt på disse sider. Nå er ikke hensikten
med disse sider å fremkalle frustrasjon, men snarere å
avsløre de lovbrudd og den
trakassering som forekommer fra en del aktører på dette feltet.
Faktisk avslører vi hvorfor
barnevernets sakkyndige
mener enkelte foreldre med
sin frustrasjon ikke anses skikket som omsorgsforeldre. At en del
aktører verken lærte av Bjugn-saken eller av Adele Johansen-saken
i Strasbourg vitner om
kunnskapsløshet eller manglende evne/vilje til å ta inn over seg ny kunnskap og
korrigeringer. Stagnasjonen i kunnskapsfornyelsen blant en del av barnevernets
ansatte er påtagelig.
Det vitner igjen om at de
avgjørelser barnevernet tar, ikke bygger på empiri, men gammelt
subjektivt, utgått tankegods.
Det hviler nesten noe Norsk over det hele : "Må ikke komme
her og komme her!" "Slik
har det vært i 100 år, slik skal det være i 50 til"!! Evnen til tilpasning til utviklingen
innen forskning synes lav. Mange
foreldre føler ikke at de blir tatt på alvor når graverende
forhold ved bla. FO sine medlemmers faglige virke avdekkes. Det må Deres
medlemmer kollektivt ta ansvar for. I så henseende burde De som
forbundsleder kanskje kurse en del av Deres medlemmer i helsepersonelloven, og
begynn gjerne med §4!
Det skal ikke stikkes under en
stol at det er mange hundre mennesker som henvender seg til Gruppen For
Familiens Selvstendige Rett med særdeles graverende opplysninger, om de som finnes omtalte og en
rekke andre mennesker med
tilknytning til behandling av barn. Vi har imidlertid funnet å
måtte begrense noe av de
dokumenterte opplysninger vi mottar, da svært mye av dette materialet er av en så alvorlig
grad at de personene som omtales,
nok hadde fått alvorlige
problemer både på sitt arbeidssted og ikke minst med politiet om
det ble offentlig kjent! Så
lenge en frustrert mor eller far eller begge alene gir utrykk for sin frustrasjon, er det lettere å avvise deres
påstander som "hysteriske"! Å forstå fortvilte og
frustrerte foreldre krever nok mer
innsikt i andre menneskers hverdag enn det en del
barnevernsansatte synes å legge til grunn. GFSR legger til grunn at slik
verken skal eller bør det være i et samfunn som det norske. Vi
lever i et demokrati, noe som ikke bare betyr plikten til å
følge lovlige vedtak, men også
rettigheten til å kritisere alle og enhver som bryter moralske så
vel som skrevne lover. Jeg forstår det slik at Deres politiske bakgrunn
nok ikke er tuftet på
demokratiske prinsipper. Det forhindrer imidlertid ikke andre norske borgere i
å benytte seg av demokratiets
viktigste redskap, ytringsfriheten. Friheten til å tenke og gi
utrykk for sin mening.
Det sier seg selv at vi som andre
lovlydige borgere i Norge forholder oss til Norsk lov. Beklagelig er det at
De som SV`er ikke evner å kjempe for folkets ytringsfrihet, men
bare for egne særinteresser! Deres fortid i AKP-ml er vel heller ikke det mest
tillitvekkende i så måte, når man ser på hvem denne
gruppen har støttet. Men , selvfølgelig skal vi ikke holde det
imot Dem at De i Deres reaksjonære ungdom bekjente Dem til systemer de færreste vil ha noe med
å gjøre.
De søker bevisst å
fremstille lovlige kritiske samfunnsytringer som lovbrytende, mens De selv
kunne ytre Dem i ytringsfrihetens navn i Deres ungdom, og mens De selv representerer
flere lovbrytere (dokumentert)(lovbryter = en som bryter loven) i Deres egen
organisasjon. Videre legger De i Deres argumentasjon, og påstander i
media, til grunn at personvernet til Deres medlemmer blir krenket. Nå
fant verken "lensmann eller prest" at noe slikt forelå, og
uansett ikke i en slik grad at det
bryter mot noen norsk lov. Det er sikkert frustrerende for Dem. Nå er det
nå slik, at om man liker det eller ikke, så står noen lover
over andre, når lovene innbyrdes kommer i konflikt. Den Norske lov er
underlagt Menneskerettighetskonvensjonen / -domstolen.
Igjen synes De bare å
forholde Dem til formen og ikke til innholdet! Hva med
personvernet til mennesker de til nå, urettmessig, henger ut i media som
lovbrytere? Hva med personvernet til de tusenvis av familier som gjennom
årtier har fått føle barnevernets ofte totale manglende evne
til å vise den
nødvendige innsikt, når mødre og fedre opplever det
største traumet av alle, å urettmessig bli fratatt sine barn! Alle
synes å forstå foreldrenes traumer rundt savn og tap av barn i Beslan. Traumet er ikke noe mindre
for de som på sviktende grunnlag opplever barnevernets bortføring av sine barn i Norge.
Eller er det lettere å forstå og fordømme andre, enn oss
selv?
Vi finner Deres håndtering
av denne saken særdeles lite
konfliktdempende. Det avsløres i den ene offentlige rapport etter den
andre at en del av Deres medlemmer bryter, og har brutt, Norsk lov i sitt
faglige virke, i årtier. Selv i Menneskerettsdomstolen er det norske
barnevernet dømt! Daglig leser vi om hoderystende forhold i
Barnevernet! Fortrengningen av
dette synes blant en del av deres medlemmer å være fullstendig!
Nå må det
innrømmes at de fleste ansatte i barnevernet vel egentlig bare
følger sine lærebøker slik vi får det beskrevet av
f.eks. Dr.Philos Kari Killen i barnevernets "bibel" Sveket.
På s. 306 kan vi lese:
"Det kan ofte være
nødvendig for oss å bevisst frustrere foreldrene for å
gjøre det mulig å vurdere denne meget vesentlige funksjonen (red.: frustrasjonstoleranse).
Hvis foreldre viser meget
begrenset frustrasjonstoleranse ved vår tilstedeværelse, må
vi undre oss over hvordan den kan
være i en situasjon uten sosial
kontroll, der ingen andre er til stede enn foreldrene og barnet".
Foreldre som er i en situasjon der
de står i fare for å bli fratatt barnet, grunnet Killens oppfordring til provokasjoner fra barnevernet, vil
jo normalt fremvise lavere
frustrasjonstoleranse, de vil om de er normale, være nervøse og i
en spent situasjon! I slike
tilfeller burde vel barnevernet vært mer alarmert over foreldre som ikke fremviser frustrasjon!
Videre skriver Killen på s. 50 :"Barn
til foreldre som skiller seg uten at de er i stand til å samarbeide som
foreldre om samvær med barnet, utsetter barnet for psykiske overgrep". Til tross for dette sitter vi på
utførlig dokumentasjon der barnevernet bidrar til at slikt samarbeid
hindres. Det essensielle her er jo
å samarbeide. Hva da med barnevernet som i sak etter sak ikke evner
å samarbeide med foreldrene. Utsetter ikke da barnevernet barna for
psykiske overgrep? Eller er det ikke overgrep når barnevernet gjør
feil? Videre skriver Killen på s. 178 at : "Det er de kognitive og følelsesmessige
foreldrefunksjonene som er de vesentligste".
Da må vel det også gjelde for de barn barnevernet i et stigende
tempo overtar omsorgen for.
Hvordan dekker barnevernet disse behov hos barn? Ved å sende dem
fra den ene følelsesløse institusjon til den andre? Ved å benytte fosterhjem uten
familiær tilknytning? Ved å sette frustrerte barnevernsansatte til
å fatte avgjørelser?
De burde vært kjent med at
slike metoder rammes av menneskerettslovens artikkel 8 som krever respekt for menneskers rett til
familieliv, og artikkel 3, som forbyr tortur og umenneskelig og nedverdigende
behandling. Den type ytringer fra
en forsker må sidestilles
forskning som viser at fødselsdager er sunt. Statistikken viser nemlig
at de som feirer flest, lever lengst!
Men hva med de som ikke feirer sin bursdag, lever de kortere? Og hva med
de foreldre som gjerne vil feire bursdag med sine barn, men som nektes
samvær av barnevernet?
Underforstått, ikke alt som kaller seg forskning har
like stor reliabilitet!! I så måte vil vi gi vår fulle
støtte til redaktør Hålien slik han beskriver
ekspertveldets subjektivitet i BT 12.9.04. Barnevernets valg av forskning synes
mer styrt av hva som er til beste
for barnevernet enn hva som kan sies å være "til barnets
beste"!
Til Deres innformasjon kan
opplyses at slik adferdsobservasjon som Killen refererer til, regnes for
å ha særdeles liten/dårlig reliabilitet i psykologisk
forskning. Dette som en følge av reaktivitet. Og blir det i det hele
tatt vurdert i barnevernet? Vet
Deres medlemmer hva dette er
når de fatter sine vedtak? Rekker de å sette seg inn i denne
forståelsen, eller er gjennomtrekken i barnevernet for stor til at majoriteten av de ansatte rekker
å fordype seg tilstrekkelig til at deres beslutninger hviler på
empiri og ikke på private subjektive innfall?
Det er særdeles
påfallende at De som valgt leder i FO, ikke stiller Dem mer åpen til den kritikk som fremkommer
mot bla. en del av Deres medlemmer. Å ha dokumenterte lovbrytere i et
slikt omfang i sin organisasjon må by på etiske problemer for en
leder. Hva skal brukere av barnevernet tro? Det skal imidlertid ikke stikkes
under en stol at mange i barnevernet gjør en fantastisk innsats og er
redelige mennesker.
De synes veldig opptatt av formen,
er det fordi innholdet på disse nettsidene er vanskelig
å diskutere? I et
forsøk på å flytte fokus fra en del av Deres medlemmers
kritikkverdige og lovstridige handlinger over på budbringer eller den/de som avslører slike
handlinger, kan Deres håndtering av saken så langt forståes. Det synes imidlertid
ikke som om en slik håndtering av saken har løst Deres medlemmers
problem i denne saken, nemlig den klart lovstridige håndteringen rundt
behandling av barn. Og det handler om innholdet i kritikken og ikke formen! Norsk pasientskadeforenings beregninger viser at 2000
mennesker dør og 15000 skades etter legetabber. At de som kler seg med
tittelen "fagfolk", også gjør feil, er hevet over enhver
tvil. Det er det bare "fagfolk" som ikke forstår!
Fylkesmannen i Østfold
konkluderer med at det foregår omfattende lovbrudd i barnevernet i
Fredrikstad. At hver 4 ansatte i Fredrikstad til enhver tid er sykemeldt
bidrar neppe til "barnas
beste"! I Horten fører barnevernsledelsens totalt manglende
økonomistyring til krise! På Sørlandet tillater barnevernet
at barn de har omsorgen for
oppdraes til å leve på trygd ved at de trenes i å bli "effektive og rederlige
trygdemottakere", hva nå det måtte innebære! Barnevernet
tillater at barn driver "normal kriminalitet"! Man må jo spørre seg, hvor
tar de det fra??? Noe empirisk
forskning som forsvarer dette,
finnes ikke! Dette er amatørbehandling
på høyt plan! Hva en
sosionom eller miljøarbeider mener, er av liten interesse. Barnevernet
skal og må bygge på erfaringsbasert kunnskap, på anerkjent empiri. En nyansatt barnevernsleder i
Trøndelag mente antall barnevernsaker i hennes distrikt
var for få og innkalte alle
etater til en pep-talk, der hun ba dem komme med flere bekymringsmeldinger.
Resultatet lot ikke vente på seg! Til slutt måtte kommunen gripe
inn fordi budsjettet ble sprengt!
Ikke ulikt Horten-syndromet!
En rapport fra barnevernets
Utviklingssenter i Midt-Norge viser at
barna som ble tatt hånd om av barnevernet fikk opplæring til
å bli drevne kriminelle. Forskerne konkluderte i rapporten med at barnevernet hadde vært med
på å øke barnas problemer! En ungdom ble tilbudt alkohol av barnevernsansatt før han var 18 år, Flere
fikk sin rusdebut hos barnevernet, noen prostituerte seg mens barnevernet hadde
ansvaret. Forskning på barn plassert hos
fosterforeldre viser ikke noe lykkeligere barn enn om de hadde
vært i sitt "problemfylte" hjem. Tvert i mot! I Kongsberg truer
fylkesmannen barnevernet med straff om
de ikke følger
loven. Lovbestemte tidsfrister brytes. Både faglig og administrativt er
det stor svikt i et barnevern bestående av FO sine medlemmer. Hva har De
som leder tenkt å gjøre med dette? Angripe kritikerne? Det blir vel som å kaste vann
på gåsa, eller?
Slik kan GFSR ramse opp omfattende problemer i barnevernet fra hele landet gjennom mange år! Ingen tror vel at
konflikter innad i barnevernet ikke påvirker den enkelte ansattes behandling av barn! Men det er kanskje
GFSR sin skyld at barnevernet har problemer innad slik De legger til grunn i Deres uttalelser til
media? Det vitner om særdeles dårlig selvinsikt i sin egen
organisasjon! Kanskje en slik påstand kan ha noe for seg det siste
året, men hva med de 50 foregående? Til syvende og sist er det barna dette går ut over fordi en del av barnevernets
ansatte ikke holder faglig mål! Har ikke de som leder av FO et ansvar for
hva Deres medlemmer driver med, eller kan hvem og hva som helst bli medlem i
FO?
Man kan undre seg over om ledelsen
i FO kjenner til det som
rører seg rundt i de ulike barnevernskontorer i landet. Slik leder i
Yngre Legers Forening viser, trues helsepersonell med oppsigelser og represalier
om de avslører kritikkverdige forhold! Står ledelsen i FO på
lovbryternes side? Man kan ikke se bort fra at dette også gjelder
barnevernet. De tilbakemeldinger vi får fra ansatte i barnevernet tyder
på det!
Det er med stigende undring vi
registrerer en adferd fra Dem som
i beste fall må sies å
være projeksjon av Deres medlemmers egne feil og
mangler over på de som avslører og kritiserer enkelte av Deres medlemmer. Det synes lettere å se flisen i andres
øye enn skogen i sitt eget!
De og enkelte av Deres medlemmer
har nå i lengre tid "forfulgt" undertegnede og andre som
avslører og kritiserer
Deres medlemmer. Vi kan forstå at De som leder av FO har et
markeringsbehov, som følge av påtrykk fra en del av Deres
medlemmer, og har derfor ikke tidligere
sett grunn til å henvende
oss direkte til Dem. Som kritikere av maktsystemer må vi regne med
å bli kritisert selv
også! Det tåler vi.
Nå har imidlertid både
Politiet, Statsadvokaten og Datatilsynet
heller motvillig lagt til
grunn at det ikke finnes lovhjemler for å nekte vår
avsløring av de kritikkverdige forhold som en del av Deres medlemmer og
andre står bak. Dette handler i høyeste grad om ytringsfrihet. Vi finner Deres videre håndtering av denne
saken som et klassisk eksempel
på mennesker som ikke innser når de selv har tatt feil og tar
konsekvensen av det.
Det må understrekes at
GFSR stadig vurderer sin egen
holdning i dette spørsmålet. Tar vi feil? Er det løgn det
hundrevis av familier beskriver og dokumenterer for oss? Og i tilfelle hvorfor skulle de
uavhengig av hverandre lyve om dette i en så omfattende mengde? Er det bare tull det avisene daglig avslører? Tar fylkesmennenes revisjoner av
barnevernet feil når de påpeker klare, klandreverdige lovbrudd? Tar
Menneskerettsdomstolen feil når den dømmer det norske barnevernet
for lovbrudd? GFSR tror ikke det.
Vi finner støtte i den ene barnevernsgranskingen etter den andre. Selv
BFD-minister synes å være forsiktig i sin offentlige støtte
til Dem og Deres medlemmer. Hun vet, og har nok forstått, hvilken bombe
som ligger udetonert ute i samfunnet og søker å gjøre
forandringer slik vi bla. leser i BT 7.9.då, der det tydelig
fremgår at barnevernet er under en radikal forandring.
Forhåpentligvis til det bedre!
Det er lov å gjøre
feil, kanskje en, to eller tre ganger, men ikke i 100 år! Da handler det
ikke om feil, men om ukultur satt i system. Deres medlemmer (barnevernet) er
dømt i Strasbourg for brudd på Menneskerettskonvensjonen.
Allikevel fortsetter de samme medlemmer
med den samme aktiviteten. Læringseffekten
av klare lovbrudd synes å være minimal hos en del av Deres
medlemmer, eller også er de ikke kjent med gjellende dommer. Det ansvaret
hviler i så fall på ledersjiktet der De inngår. Vi ber derfor
om forståelse for at vi nå reagerer som vi gjør, mot en del
av Deres medlemmer.
At De så går ut i
media, og fortsetter det som bare
kan kalles en "trakassering" av kritikere, vitner om liten evne til
å innse de faktiske realiteter i denne sak. Kontrasten til en mor eller
far som går ut i media og kritiserer er slående, for de vet , i
følge barnevernet, ikke sitt eget barns beste! Det er nesten så
man kan begynne å se konturene av forsvarsmekanismen splitting, brukt
på organisasjonsplan i barnevernet. Vi evner i det minste både
å se og gi utrykk for at barnevernet består av både noen gode og en del dårlige. De
synes å ha et fastlåst syn om at alle kritikere er dårlige, det forekommer ingen
forståelse for kritikken.
Deres påstander om trakassering begynner å få komiske
overtoner, all den tid verken De eller noen andre kan komme opp med noen
lovbestemmelser som skal være brutt i denne saken. Tvert i mot finnes det
lovbestemmelser i store mengder som kan anvendes mot enkelte av Deres
medlemmers virke i barnevernstjenesten. Spørsmålet blir om de
bevisst bryter den eller ikke har kunnskap om den. Uansett ville det overfor en
dommer bli lagt til grunn at de burde
kjent den! Det er selvsagt at GFSR
vil forholde seg til Norsk lov. Vår kritikk kan således ta nye og uvante former, innholdet blir
det samme! At enkelte av Deres
medlemmer føler
avsløringene
ubehagelige, har vi stor forståelse for. De har imidlertid seg
selv å takke gjennom sin dokumentert lovstridige adferd. En adferd som
fortsetter også etter at de er gjort kjent med det kritikkverdige i den!
Videre må man legge til
grunn at De synes å mangle innsikt i hva enkelte av Deres medlemmer
foretar seg, evt. lukker øynene for det, når De så kritikkløst ikke evner å
se at den ene lovstridige handlingen etter den andre avsløres.
Det synes fra Dem å
være akseptabelt å "henge" ut undertegnede m.fl. som
lovbrytere i media, samtidig som en del av Deres medlemmer ikke aksepterer
å bli avslørt som lovbrytere. I motsetning til Deres
påstander, er det slått fast at en del av Deres medlemmer faktisk
har brutt loven. EMK/EMD er bevis på det! Dette fremkommer i flere offentlige granskinger den senere tid!
Faktisk i hver eneste en!
Gjennom Deres høye
medieprofil fremstår De ikke bare stigmatiserende på barnevernets
kritikere, men også på alle de tusenvis av mennesker i Norge
som er ofre for en del av Deres
medlemmers dokumentert lovstridige adferd. Det er et hån mot disse
mennesker når De synes mer fokusert på egne medlemmers velbefinnende, enn på alle de
tragiske barne- og familieskjebner
der ute i vårt land. Vi antar dette kan være et utslag av
den egokultur som synes å
få innpass i samfunnet.
Vi ser med stor ro frem til Deres
varslede rettssak, der barnevernsofre i store antall vil komme til å vitne, der ansatte ved
barnevernskontorer rundt i Norge vil bli innkalt som vitner, der BFD-Ministeren
vil måtte forklare seg, og der ikke minst De vil måtte svare for
Deres konfliktdrivende håndtering av denne saken. Tro meg på mitt
ord når jeg sier at vi kommer til å provosere fremlagt det som finnes av dokumentasjon i barnevernet! En
domstol på "deres side" vil ikke hjelpe stort i EMD!
Som oss, er De også sikkert
kjent med at det er De som har bevisbyrden. Det vil bidra til en mediedekning
som kommer til å være
særdeles avslørende for Dem og Deres medlemmer. Det bør
ikke være noen hemmelighet at vi ikke har offentliggjort mer enn en liten brøkdel av de overgrep som forekommer!
Våre arkiver er fulle av slike saker. Vi har dokumentene og vil i en sak selvfølgelig ikke
nøle med å benytte dette materialet!
Interessant i en slik sak vil det
også bli å se hvordan De har skjøvet barn foran Dem i
Deres anklager. Deres uttalelser om at " Barna er avhengige av at
sosialmedarbeiderne forstår deres situasjon" skal det bli interessant å få utdypet
fra de av Deres medlemmer som beviselig
har brutt både etiske retningslinjer og Norsk lov! Problemet synes
å være at en del av Deres medlemmer ikke har noen forståelse
av barnas situasjon!
Det er påfallende at De som høyt utdannet ikke en gang har tatt kontakt med
angjeldende nettsteder for å
diskutere det som en del av Deres medlemmer finner vanskelig ved å bli
avslørt i media! De synes ikke ha like høy terskel for å
henge andre ut i media! Dette er i høyeste grad dobbeltmoral!
Når De nå så
kraftig profilerer rettssak i media, vil en evt. retrett fra Deres side føre til at De som
leder mister ansikt ovenfor
såpass mange av Deres medlemmer at De neppe vil ha noe verv ved neste
valg i FO! Det bør ikke
være noen tvil om at et
forsøk på ikke å starte rettssak fra Deres side
nå, til fulle vil bli
kringkastet, i alle de media
som finnes i Norge!
Vi kan nevne at allerede nå
har vi fått en rekke henvendelser fra folk som har lest bla. Dagsavisens
oppslag der De i Deres
"annonse" ønsker rettssak. De ønsker å vitne mot
Deres medlemmer og har alle groteske historier å fortelle.
Frem til da vil vi fremstå
som ansvarlige, ved å prøve å løse denne vanskelige
situasjonen for Dem, ved å tilby Dem :
- Å stenge den aktuelle nettsiden
-
Det er imidlertid under
forutsetning av at De kan dokumentere
at de påstander som der fremkommer er usanne. De forstår sikkert at
GFSR er mest opptatt av innholdet og
ikke som Dem, av formen. Aktverdige budskap kan komme i de underligste former uten at de av
den grunn blir mindre viktige! Formen
forandrer ikke på innholdet i
budskapet!
Vi er interessert i resultatet og
ikke de fine festtalene. Inntill da, ser vi frem til å møte dem i
evt. kommende rettssak der innholdet i
vår kritikk vil være dagsorden og ikke formen!
I så måte vil
undertegnede vise til straffelovens § 249. For undertegnedes vedkommende gjøres de for ordens skyld oppmerksom på at et
motsøksmål ut i fra bla. straffelovens § 246 vil bli rettet
mot Dem, vedrørende Deres usanne påstander om at undertegnede
og/eller GFSR har brutt noen lover. Hva
De måtte mene privat må naturligvis holdes avskilt fra hva De
offentlig går ut i media og påstår. Som representant for et barnevern der det foreligger
overveldende dokumentasjon for lovbrudd vil en slik sak bidra ytterligere til
å endre dagens (fortidens) barnevern. I denne sammenheng bør
også nevnes straffelovens § 120 som vi har omfattende dokumentasjon
rundt!!
Så får De nok en gang
ha meg unnskyldt om formen på
dette brev kanskje ikke er av en slik karakter som De ønsker (inkl. evt.
skrivefeil). Igjen er det altså innholdet som teller!
Til
slutt vil jeg bare henvise til den Europeiske Menneskerettighets Konvensjon art
10, første ledd, som fastslår prinsippet om rett til ytringsfrihet
uten inngrep av offentlige myndigheter. Bestemmelsen åpner i annet ledd adgang til å
innskrenke denne friheten bl a under henvisning til ønsket om å
beskytte privatpersoners omdømme.
Forholdet
er imidlertid at Menneskerettighetsdomstolen understreker at hensynet til
ytringsfriheten skal ha fortrinnsrett.
Videre
er det for dem grunn til å legge merke til "NOU 1999:27 "YTRINGSFRIHET BØR FINNE
STED" – FORSLAG TIL NY GRUNNLOV § 100"
Kommisjonen
framsatte slikt forslag til ny Grl. § 100:
«Ytringsfrihed
bør finde Sted.
Ingen
kan holdes retsligt ansvarlig for at have meddelt eller modtaget Oplysninger,
Ideer eller Budskab, medmindre det lader sig forsvare holdt op imod
Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets
frie Meningsdannelse. Det retslige Ansvar bør være klart
foreskrevet i Lov. Ingen kan holdes retsligt ansvarlig for at en Paastand er
usand, naar den er fremsat i agtsom god Tro.
Frimodige
Ytringer, om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand, ere Enhver
tilladte.
Forhaandscensur
og andre forebyggende Forholdsregler kan benyttes kun i den Udstrækning
det er nødvendigt for at beskytte Børn og Unge imod skadelig
Paavirkning fra levende Billeder. Brevcensur kan ei sættes i Værk
uden i Anstalter og efter Tilladelse af Domstol.
Enhver
har Ret til Indsyn i Statens og Kommunernes Acter og til at følge
Forhandlingerne i Retsmøder og folkevalgte Organer. Loven kan kun
sætte slige klarlig definerede Grændser for denne Ret, hvor
særligt tungtveiende Hensyn gjøre dette nødvendigt.
Det
paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben
og oplyst offentlig Samtale.»
Dette
viser med all tydelighet hvilken
vei loven beveger seg mot. Mer om dette finner De på
www.likestilling.com!
I henhold til god forvaltningskikk
håper jeg at De tar Dem tid til å besvare mitt brev og spesielt
når det gjelder vårt tilbud om å stenge den aktuelle
nettsiden..
Vennlig Hilsen
Rune Fardal
Redaktør/Webmaster
Kopi til :
Norske media (alle)
Menneskerettsorganisasjoner
Stortingsrepresentanter
Domstoler
Datatilsynet
mv.