Rune Fardal

Fjellvn. 74

5019 Bergen

Bergen 20.5.04

Datatilsynet

ved Direktør Georg Apenes

Postboks 8177 Dep

0034 Oslo

Viser til Deres brev av 04.05.04 der De viser til at Deres sitat er tatt ut av sin sammenheng.

Sitatet som er brukt er :

"..... det er helt uproblematisk at noen lager nettsider der de mener noe om barnevernets kompetanse eller kvalitet."

Jeg kan ikke se at dette er tatt ut av sin sammenheng da det faktisk er hva De sier. Deres over nevnte brev underbygger også en slik uttalelse når De skriver :

"Derimot er direktøren og datatilsynet av den oppfatning at det er uproblematisk å si sin mening om barnevernet som sådan,…"

Jeg vil også henvise til hva De selv skrev i forordet til boken "Røk uten ild" i 1994 :

" I de mindre sakene, kan det hende at vedkommende myndighet ikke har kapasitet til å sjekke opplysningene. Eller den regner uten videre med at de er riktig og ikke trenger dobbeltsjekk. Dermed kan det skje, at myndighetene kan treffe en beslutning som angår deg eller meg på grunnlag av et rykte ingen av oss har hørt om eller har anelse om eksisterer og følgelig heller ikke kan verge oss mot. "

Og videre ...

"Denne boken handler om ondsinnede beskyldninger, fremsatt i det dulgte, som kunne ha medført at hederlige og anstendige borgere kunne ha blitt stemplet som uskikket til å ha med barn å gjøre i rollen som fosterforeldre. Og i Norge i 1994 vet vi alle hva dét impliserer ....."

Og til slutt ....

"Burde det ikke være et obligatorisk krav at den som er villig til å medvirke til at medborgere skal få sitt gode navn og rykte ødelagt ved en administrativ beslutning, står frem i offentlighet?"

Undertegnede er derfor av den oppfatning at direktør G. Apenes også har sett det urimelige i den adferd bla. barnevernet fremviser og som vi arbeider for at skal bli kjent for folk flest. Jeg vil for øvrig gjøre gjeldende at personopplysningsloven er lite relevant som rettskilde i denne sak. Som kjent kan et land ikke vedta slik spesiallovgivning på en måte som griper inn og bryter med overordnet lovgivning om ytringsfrihet. Heller ikke kan et land praktisere lover eller regler slik at de bryter med overordnet lovgivning. Det er i dette tilfelle Europakonvensjonens artikkel 10 som direktøren sikkert er kjent med.

En interessant dom her er :

The case of De Haes and Gijsels v. Belgium (1) 1997 02 24, Art 10

Journalister kritiserer dommere meget sterkt i en pedofilsak.

Viser for øvrig til undertegnedes brev av 10.5 og håper på et svar fra Dem.

Med Hilsen

Rune Fardal

Redaktør/Webmaster