Forfalskning, faglig uredelighet

og svindel,

i sakkyndige rapporter.

Av psykologistudent Rune Fardal, Bergen

Et eksempel på

Misbruk av MMPI-tester.

Minnesota Multi Personality Inventory,

test til bruk for psykopatologi og personlighetstesting

I et foruroligende tempo avsløres det stadig oftere at sakkyndige rapporter ikke har faglig dekning for sine “konklusjoner”! I slike rapporter benyttes ofte ulike psykologiske tester. Når en test ikke underbygger det svar psykologen på forhånd har bestemt seg for, blir resultatet forvridd , utelatt og bortforklart. I dette eksempelet blir resultatet tolket stikk motsatt av hva faglitteraturen angir. En slik triksing med datagrunnlaget er direkte forkastelig ut i fra et faglig, vitenskapelig synspunkt og selvfølgelig ikke akseptabelt av de som kaller seg fagfolk

Sakkyndige psykologer hentes inn til domstolene for å gi en objektiv, faglig vurdering og ikke som i dette tilfellet, psykologens private, subjektive mening. Den er det ingen i slike omsorgsaker som er interesert i. Dessverre skjer tragedier som dette fordi det ikke finnes noen virkningsfulle kontrollenheter for hva en del psykologer får seg til å skrive. I mangel av slike kontrollmuligheter offentliggjøres med dette psykolog Eli Hallaråker sin “vurdering” I en barnefordelingsak. Hun titulerer seg for øvrig”Spesialist i klinisk psykologi”

Psykolog Eli Hallaråker

Spesialist I Klinisk Psykologi

Abstrakt

En MOR med klare psykiske problemer fikk forhøyet verdier på skala 1, 2 og 3 på en MMPI-test. FAR som ikke hadde noen psykiske problemer fikk forhøyet verdi på skala 5 og på K-skalaen.

Denne gjennomgangen av MMPI-testen viser hvordan psykolog Eli Hallaråker, Bergen bevisst tilbakeholdt negativ innformasjon om MOR I en barnefordelingsak og bevist tilbakeholder positiv innformasjon om en FAR. Dette kan vanskelig tolkes som annet enn at hun søker underbygge en forutinntatt holdning om at MOR skal ha barna, helt løsrevet fra hva som er til barnas beste. Hennes besvarelse på rettens mandat, var mors beste og ikke barnets beste.

Dette er et typisk eksempel på faglig uredelighet og svindel og en bevist forledelse av domstolene. Øvrig dokkumentasjon i saken underbygger at MOR hadde en narsissistisk adferd, løgner, manipulasjoner depresjon og en borderline-personlighetsstruktur med tydelig vertikal splitting. Eks. på sistnevnte er f.eks. at hun til psykolog uttaler at hun “Hater løgn og juks” samtidig som hennes egne dokumenter meget klart viser at hun lyver om stort sett alle påstander hun kommer med i saken etter at eksmannen tok ut skilsmisse. MOR´s logiske brister ved feks. både å lyve om at FAR arbeidet for mye (MOR tok seg av barna) og at FAR ikke ville arbeide (Mor måtte forsørge familien) er bare et av en rekke eksempler på MOR´s avvikende adferd i denne saken. MORs klare projeksjon av egen negativ adferd, omfattende bruk av projektiv identifikasjon, splitting og øvrige narsissistisk relaterte forsvars-mekanismer underbygger MORs psykiske problemer som følge av en traumatisert barndom med en alkoholisert far og en mor som ikke vare der og evnet å skjerme MOR i hennes barndom. I dag bor hennes gamle mor store deler av tiden hos MOR for å lage mat, stelle huset og ta seg av barna, noe MOR selv ikke evner, slik hun heller ikke evnet I samlivet med FAR. Et godt bevis på hennes parasittsike, utnyttende, narsissistiske livsstil.

6 Sentrale fagbøker på området vedrørende MMPI er gjennomgått og referert til, I tillegg til Fardals øvrige littertur. Denne gjenomgangen viser med all tydelighet hvordan ukyndige og faglig svake psykologer som dette, fremfører egne subjektive meninger fremfor en faglig vitenskapelig forankret vurdering, slik det er forventet når en psykolog oppnevnes av dommstolene. Barnet ble I denne saken flyttet fra sin far etter å ha bodd med han i 7-8 år. Det var kun på bakgrunn av denne psykologens uttalelser at barnet ble flyttet, mot barnets vilje.

Innhold

Abstrakt............................................................................................................................... 3

Innhold................................................................................................................................. 4

Noen saksfakta:.................................................................................................................... 5

Diskusjon............................................................................................................................. 6

MOR................................................................................................................................ 7

FAR................................................................................................................................. 9

KONKLUSJON................................................................................................................ 13

Litteraturliste...................................................................................................................... 14

Graham, J.R. (2006) MMPI-2 Assesing Personality and Psychopathology...................... 14

Skala 1 Hypokondriasis – Hypokondre trekk................................................................ 14

Skala 2 Depresjon.......................................................................................................... 15

Skala 3 Hysteria............................................................................................................. 17

Skala 5 maskulinitet – feminitet...................................................................................... 19

Havik, E. Odd (1993) klinisk bruk av MMPI-2................................................................ 20

K-Skalaen...................................................................................................................... 20

Skala 1. Hs, Hypocondriasis.......................................................................................... 21

Skala 2 Depresjon (D)................................................................................................... 22

Skala 3 Hysteria (Hy).................................................................................................... 22

Skala 5 (MF) Maskulinitet-Feminitet............................................................................. 23

Skalakonfigurasjoner - Topunktskoder.......................................................................... 23

1-2/2-1........................................................................................................................... 23

1-3/3-1........................................................................................................................... 24

2-3/3-2........................................................................................................................... 24

Hataway, S.R. & al. (1989) MMPI-2, Manual for administrering og tolking.................... 25

K-skalaen....................................................................................................................... 25

Skala 1 Hs (Hypokondri)............................................................................................... 25

Skala 2 D (Depresjon)................................................................................................... 25

Skala 3, (Hy) Hysteri..................................................................................................... 26

Skala 5 Mf (masulinitet – Femininitet)........................................................................... 26

Havik, E. Odd (2003) MMPI-2 Kartlegging av psykopatologi og personlighet................ 27

K-Skalaen...................................................................................................................... 27

Skala 1 Hs, Hypokondriasis.......................................................................................... 28

Skala 2, D depresjon...................................................................................................... 28

Skala 3, Hy Hysteria...................................................................................................... 29

Skala 5, Mf maskulinitet – Femininitet........................................................................... 29

To og trepunktskoder..................................................................................................... 30

1-2/2-1........................................................................................................................... 30

1-3/3-1........................................................................................................................... 30

2-3/3-2........................................................................................................................... 30

Greene, R.L. (2000) The MMPI-2, An interpretive manual.............................................. 31

K-skalaen....................................................................................................................... 31

Scale 1, Hypocondriasis, (Hs)....................................................................................... 32

Scale 2, depression, (D)................................................................................................. 32

Skale 3. Hysteria, (Hy).................................................................................................. 33

Neurotic triad configurations.......................................................................................... 34

Scale 1,2,3...................................................................................................................... 34

Scale 5, Masculinity – Femininity, (Mf)........................................................................ 34

Codetypes...................................................................................................................... 35

1-2/2-1........................................................................................................................... 35

1-3/3-1........................................................................................................................... 35

2-3/3-2........................................................................................................................... 36

Nichols, D.S. (2001) Essentials of MMPI-2 Assesment................................................... 37

K-Scale.......................................................................................................................... 37

Scale 1 : Hypocondriasis................................................................................................ 37

Scale 2 : Depression....................................................................................................... 38

Scale 3 : Hysteria........................................................................................................... 39

Scale 5 : Masculinity – Femininity................................................................................. 39

1-2/2-1........................................................................................................................... 40

1-2-3.............................................................................................................................. 40

2-3/3-2........................................................................................................................... 40

Noen saksfakta:

Far: Forhøyet verdi på skala 5 samt K skala

Ingen psykiatrisk historikk

Mor: Forhøyet verdi på skala 1,2 og 3.

Kjent psykiatrisk historikk i mange år.

Saken gjeldt hva som var det beste oppvekststed for barna etter at far tok ut skilsmisse som følge av mors psykiske adferd. En adferd som i litteratur er beskrevet som introvert narsissistisk personlighets-forstyrrelse.

Mor klarte ikke å arbeide og var trygdet som følge av psykiske problemer.

Far krevde psykologisk vurdering av mor.

Far var normalt arbeidsfør og forsørget familien I samlivet.

Etter flyttingen av barna har FAR 5 ganger med ½ års mellomrom innkalt til familierådgivningskontoret. MOR har ikke møtt en eneste gang…..

Diskusjon

Fra Helsepersonelloven:

§ 15. Krav til attester, legeerklæringer o.l.

”Den som utsteder attest, legeerklæring o.l. skal være varsom, nøyaktig og objektiv. Attest, legeerklæring o.l. skal være korrekte og bare inneholde opplysninger som er nødvendige for formålet. Helsepersonell som er inhabil etter forvaltningsloven § 6, skal ikke utstede attest, legeerklæring o.l. ”

Sakkyndige rapporter skrevet av psykologer ol, regnes inn under denne loven.

§ 4.Forsvarlighet

”Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samarbeid med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situadjonen for øvrig. Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kavlifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Ved samarbeid med annet helsepersonell, skal legen og tannlegen ta beslutninger i hhv medisinske og odontologiske spørsmål som gjelder undersøkelse og behandling av den enkelte pasient. Departementet kan i forskrifter besteme at visse typer helsehjelp bar kan gies av personell med særskilte kvalifikasjoner.”

”Denne bestemmelsen regulerer krav om at helsepersonell skal opptre forsvarlig, og står helt sentralt i loven. Plikten gjelder ved alle deler av yrkesutøvelsen, ikke bare ved behandling av pasienter. Hovedhensynet bak kravet om forsvarlighet i helsevesnenet er å beskytte pasienten og samfunnet mot handlinger og unnlatelser som innebærer ”unødvendige” skaderisiko eller likegyldighet evt. ignorerende adferd. Det er ikke nytt at helsepersonell har plikt til å vise respekt og omtanke for pasienten”

Helsepersonelloven med kommentarer, A.K. Befring, B. Ohnstad2001 s.36

MOR

Det som beskrives om de skalaer mor viser forhøyede verdier (T skåre >70) er gjennomgående negative trekk (se under) helt i tråd med en narsissistisk personlighetsstruktur. Det refereres til en personlighet med et svakt ego, en svekket selv-struktur, en manipulerende person som snylter på de rundt seg, er kynisk og som søker å utnytte omgivelsene for egen vinnings skyld. Det tegnes et bilde av en empati-løs person som har store vansker med å se sine egne problemer. Adjektiver som narsissistiske, pesimistiske, kyniske, manglende innsikt, missfornøyde, lav moral, deprimerte, kontrollerende, problemer med å fatte beslutninger, de synes å ha interesse i andre bare ut i fra hvilken nytteverdi andre har for dem, egosentriske, selvopptatte, benytter fornektelse og dissosiasjon, mindreverdsfølelse, manglende håp for fremtiden osv er faglitteraturens beskrivelser av MOR.

En slik personlighet mente den sakkyndige var best egnet som omsorgsperson. Alle disse beskrivelser var utelatt i den sakkyndige rapporten.

I rapporten skriver den sakkyndige følgende om MOR:

” På de kliniske skalaene har hun forhøyet skåre (T>70) på skala 3,2 og 1. Dette er karakteristisk for kvinner som ofte klager på tretthet, manglende overskudd og depresjon. De er ofte ulykkelige I sine ekteskap, og man vil ofte finne en lang forhistorie med ekteskaps og familievansker. Dette er sammenfallende med beskrivelser gitt av tidligere behandlere og støtter mitt inntrykk av MOR I mine møter med henne. Konklusjonen er derfor at MMPI ikke gir noe nytt, men understøtter det øvrige inntrykk av MOR.”

I Havik (1993) står det følgende på s.125:

”Kvinner med 2-3/3-2 kode klager vanligvis over tretthet, manglende overskudd og depresjon. De er ofte ulykkelige i sine ekteskap. Hvis skala 5 (Mf) og/eller skala 9 (Ma) er lav (T-skåre<45) vil man ofte finne en lang forhistorie med ekteskaps- og familievansker.”

Det er lite tvil om at det som jeg har understreket i den sakkyndiges rapport over, er hentet fra Havik (1993). Likeledes er premissene : ”Hvis skala 5 (Mf) og/eller skala 9 (Ma) er lav (T-skåre<45)” for ” en lang forhistorie med ekteskaps- og familievansker.” bevist utelatt! Her er det helt tydelig at den sakkyndige tar ut deler av det faglitteraturen beskriver og dermed tar det ut av sin sammenhneg. Det blir en lim og klipp teknikk som ikke har noe med faglig vitenskapelig arbeid å gjøre. Derimot passer en slik arbeidsform godt om man skal underbygge en forutintatt holdning eller konklusjon.

Den sakkyndige kjenner dessuten Havik fra et tidligere samarbeide om en artikkel som gjelder kvinners problemer:

”Arefjord, Kjersti; Hallaråker, Eli; Havik, Odd Erik; Mæland, John Gunnar

Life after a myocardial infarction - the wive's point of view.

Psychological Reports. 83: 1203-1216 1998. ISSN 0033-2941”

Det fremgår meget tydelig at den sakkyndige utelater premisser for sine ”konklusjoner”!

Årsaken til at kvinner med dette skåre-bildet er ulykkelige i sine ekteskap og/eller at de har familievansker sier disse fagbøkene svært lite om. Det nevnes et par steder at dette henger sammen med deres barndoms traumer og neglisjerende foreldre.

Havik (1993) s.76-78 skriver da også: ”Disse konflikter kan ofte føres tilbake til en opplevelse av avvisning eller manglende omsorg fra egne foreldre”.