Angst I løpet av svangerskapet er vanlig, så vanlig at man nesten kan si det er unormalt
å ikke ha perioder med angst og bekymring. Dette handler I første rekke om fødselsangsten
som tar overhånd og ikke den vanlige angsten. Mødre som har mistet et barn vil
ha angst for at det skal gå galt igjen og dette kan ligge som en tung skygge over
svangerskapet. Tidligere traumatiske opplevelser og fortrengte opplevelser kan
få konsekvenser for fødsel, barseltid, og ikke minst forholdet til barnet.
Fagfolk
har ofte ikke tilstrekkelig kunnskap til å gi den oppfølging som trengs. Det er
åpenbart at normale forandringer I svangerskapet påvirker kvinnens psykiske helse.
Når angsten tar overhånd. Det er ikke mulig å fjerne angst I svangerskapet eller
ved fødsel uansett hvor mye kvinnen forbereder seg. Lege Fridtjof Andersen ved
senter for forebyggende medisin I Oslo sier at mellom 80 og 90 % av gravide kvinner
sliter med angst I en eller annen form. Psykolog Lisbeth F. Brudal skriver I ”Fødselens
psykologi” at mellom 20 og 30 % av kvinnene er alvorlig nevrotiske etter fødselen.
Våre kunnskaper om fedrenes tanker og følelser er veldig mangelfulle. Gravide
flest bekymrer seg for hva slags verden de setter sine barn i. De har kanskje
problemer allerede med å takle sin egen hverdag. Irritasjon, usikkerhet og følelsesmessige
svingninger er helt normalt. Kvinner med alvorlig fødselsangst er for eksempel
redd for å miste kontrollen. For ikke å bli hørt og tatt på alvor. Mange av kvinnene
ønsker å bli forløst ved keisersnitt. Dette er trolig et signal om at de ønsker
fullstendig kontrollert fødsel.
Alvorlig angst ved fødselen og I svangerskapet
skyldes ofte tidligere traumatiske følelsesmessige opplevelser. Noen har for eksempel
mistet barn like før, under eller etter fødselen. Incest og andre seksuelle overgrep
kan også få alvorlige konsekvenser for kvinners mestring av svangerskapet, fødselen
og forholdet til barnet. Flere undersøkelser har vist at det er en sammenheng
mellom psykiske problemer tidligere I livet og problemer I svangerskapet. Den
enkeltes oppvekst og forhold til sine egne foreldre vil prege både mannen og kvinnen
når de selv skal ha barn. Et følelsesmessig fattig oppvekstmiljø kan også få konsekvenser
for en kvinnes forhold til menn, for hvordan hennes svangerskap forløper og for
hvordan hun selv takler det å få barn. Angst har bl.a. noe med mangel på trygghet
og selvfølelse å gjøre.
Ubearbeidede traumatiske fødsler kan bli liggende å skape
angst og depresjoner både I lang tid etter fødselen og I forbindelse med neste
svangerskap. Slike reaksjoner kan sammenlignes med et sjokk etter en katastrofe,
og kan føre til langvarige plager som for eksempel angst, depresjon og søvnløshet.
Angsten er en naturlig del av det å være gravid.
Spontanabort
Faktum for mange
kvinner er at abort er en dramatisk og opprivende opplevelse. Spontane aborter
er vanlige. Risikoen for å abortere er større hvis kvinnen har opplevd det før.
Aborter kan være forårsaket av sykdommer I livmoren, som for eksempel missdannelser,
infeksjoner og godartede svulster. Ved undersøkelse av fosterene finner man ofte
missdannelser eller kromosomfeil. Spontane aborter blir derfor gjerne tolket som
naturens måte å støte fra seg noe som ikke har livsmuligheter. Men bakgrunnen
kan også være tidligere ubearbeidede følelsesmessige opplevelser. Aborter kan
ha noe med kvinnens forhistorie å gjøre. Mange tror at kroppen selv har evne til
å ordne opp I traumatiske opplevelser, hvis omstendighetene vel og merke ligger
til rette for det. Enkelte engster seg veldig for barna sine og beskriver tvangstanker,
en absurd redsel for at det skal skje dem noe. Slike mødre tåler ikke at det hender
noe vondt med barna. De må ha kontroll over hva barna foretar seg. Poenget er
at de må være I nærheten.
Om man opplever depressive følelser og bare er opptatt
av dem er det fort gjort å gå inn I en depresjon. Poenget er at man må bli bevisst
på følelsene. Barndommens savn og smerte. Det å vokse opp med foreldre, og spesielt
en mor, som I liten grad er I stand til å formidle kjærlighet, åpenhet og fysisk
nærhet kan skape problemer for en kvinne under svangerskapet, ved fødselen og
senere også I forholdet til barnet. Opplevelsen av å bli avvist kan også forsterke
seg når en slik kvinne blir gravid. Graden av ubehag I forbindelse med svangerskap
varierer kraftig fra kvinne til kvinne, psykologiske faktorer spiller også inn.
Enkelte kvinner har gjennom terapi gradvis innsett hvilke konsekvenser det å ha
kjærlighetsløse foreldre, og spesielt en sykelig selvopptatt mor har fått for
deres egne liv. På samme måte som fysiske overgrep får konsekvenser for et barns
opplevelse av egen verdi, kan enkelte foreldres manglende evne til å formidle
kjærlighet få konsekvenser for den enkeltes liv. Enkelte har opplevd at moren
var omsorgsfull mot den lille datteren når det var andre til stede. Men at det
kan skje kritikkverdige ting når de er alene. Enkelte kan oppleve raseri ved svangerskap.
De kan bli rasende over idiotiske bagateller og skjelle ut folk ved den minste
foranledning. Dette raseriet går først og fremst ut over mennesker I den umiddelbare
nærhet, men også fremmede. De kan nærmest lete etter noe å bli sint for. Som
en slags skremmende ondskap I sinnet. Et slikt raseri kan føles så sterkt at man
nesten tipper over I en slags galskap.
Samtidig kan man oppleve en voldsom angst
for å miste kontrollen. Når døtre som har et komplisert forhold til sin mor blir
gravide og får barn, er de svært opptatt av å ikke bli slik en mor for sine barn
som deres egen mor har vært for dem. Selv om forholdet til moren på mange måter
styrte livet hennes var det likevel pappa som sviktet mest. Å oppleve fødselen
kan være en truende opplevelse fordi man mister kontrollen. I forbindelse med
svangerskap og fødsel går gjerne kvinnene inn I en regresjon. Det vil si at hun
fungerer mer ut I fra følelser enn intellekt og tanker. Det betyr samtidig at
hennes eget psykiske forsvar blir mindre sterkt. Når vi kommer tettere inn på
våre egne følelser, kommer vi samtidig nærmere det vi har fortrengt fra oppveksten.
Da dukker ofte barndomsminnene opp. Drømmene blir ofte livligere, og kan komme
inn på temaer som har med barndommen å gjøre. Det kan være følelsen av å ikke
være bra nok, at vi ikke er verd å elskes, en grunnleggende ensomhetsfølelse og
så videre. Derfor kan det være lett å tro at problemene våre er forårsaket av
ektefellen, I stedet for å innse at de har sammenheng med oss selv og våre barndomsopplevelser.
Det finnes ingen perfekte foreldre. Vi gjør alle feil, og har våre tilkortkommenheter
som vil gå ut over ungene. Men desto mer bevisst vi er på våre svakheter, desto
bedre er det for barna. For dem som har mistet et barn, er behovet for følelsene
I et nytt svangerskap ofte svært påtrengende. Det virker som om menn ofte har
sterke følelser I forbindelse med et svangerskap, følelser som de I liten grad
får bearbeidet, fordi det er kvinnens situasjon som står I fokus. En helt normal
graviditet og fødsel kan derfor representere en utfordring som mannen blir overlatt
til seg selv i. Om barnet dør blir mannen ofte til overs. Kvinnen er ofte hovedpersonen,
mannen skal trøste. Men hvem skal trøste mannen?
Panikk for å miste kontrollen
Det er vel ikke vanskelig for noen å forstå at kvinner som har mistet et barn
før, under eller like etter fødselen, sliter med angst når de blir gravide igjen.
Men det er sannsynligvis umulig for dem som ikke har opplevd dette å fatte hvor
sterk denne angsten er. Aller reddest er mange kvinner for å miste kontrollen.
Det betyr å gi etter for gråten, miste masken og synliggjøre hvor redd de er.
Det er som å bli blottlagt. Da har de ingenting å forsvare seg med. Det er uutholdelig
og nedverdigende og mange tåler ikke bli avvist I en slik situasjon. Helsepersonell
må være spesielt oppmerksomme på de foreldrene som har mistet barn og som ikke
gir utrykk for fortvilelse og raseri og som ellers tilsynelatende takler situasjonen.
Mange kvinner er deprimerte I flere måneder etter fødselen. Det kan ofte ha sammenheng
med at de føler skyld og skam over at de mistet kontrollen under fødselen, som
de dermed opplevde at de ikke mestret. Det er viktig å ha I mente at følelser
som stenges inne og fortrenges kan føre til vedvarende depresjoner. Fordi vi ikke
blir ferdige med dem.
Fedre gir ofte utrykk for at det nye svangerskapet, etter
en abort, er en påkjenning. Det kan preges av forbehold og mangel på glede, interesse
og entusiasme. Vordende foreldre som ikke får hjelp med følelsene sine, får det
vanskelig når de føler at angsten deres I et nytt svangerskap blir avvist. Det
kan virke negativt inn på forholdet til det neste barnet, for eksempel I form
av avvisning eller overbeskyttelse. Mødre som ikke først har fått bearbeidet sorgen
over barnet de mistet, og som siden har vært gjennom et angstfylt svangerskap,
får lett psykiske problemer. Det nye barnet blir en påminnelse om det de mistet.
Da sørger mødrene over barnet de ikke fikk samtidig som de skal føle kjærlighet
til det nye barnet.
Når alt går galt
Flere undersøkelser har vist at psykiske
problemer har en tendens til å starte eller blomstre opp I svangerskapet. Kvinner
er allikevel langt mer utsatt både for alvorlige og mindre alvorlige psykiske
sykdommer I tiden etter fødselen. Dette kan få alvorlige konsekvenser både for
svangerskapet og fødselen og for forholdet til ektefellen og barnet. Menn har
beskrevet ” hennes angst I dette svangerskapet overskygget alt, og ødela til slutt
våre følelser for hverandre”. Slitasjen I forholdet blir enda større, ektemannen
blir helt nedkjørt, til slutt er det ikke lenger noe virkelig forhold. Prisen
de til slutt må betale er at de mister følelsene for hverandre. Når noen mister
et barn ved fødselen opplever foreldre en traumatisk krise som kan tære hardt
på de gode følelsene de hadde for hverandre før barnet ble til. En slik traumatisk
opplevelse kan være for stor til at de klarer å komme gjennom livskrisen sammen.
Barndomsfølelsene dukker alltid opp I nære forhold, uten at vi kanskje helt får
tak I sammenhengen. Ektefellen får for eksempel kanskje lide for det sinnet vi
aldri våget å vise våre foreldre, eller han eller hun misforstår gråten som for
eksempel handler om savnet av mor. Hjelp til å mester angsten Et fellestrekk for
alle disse angstfylte kvinnene er at de på en eller annen måte har en vanskelig
bakgrunn. Enkelte har følt seg utrygge og forlatte som små barn. Andre har hatt
mødre eller fedre som ikke har vært I stand til å ta seg godt nok av dem, for
eksempel på grunn av alkoholmissbruk. Noen er blitt seksuelt misbrukt. Helsepersonell
generelt har for liten kunnskap om de konsekvenser seksuelle overgrep kan få for
svangerskap og fødsel og for forholdet til barnet.
Misbrukt igjen
Incest, selv
om det skjer I småbarnsalderen, kan få alvorlige konsekvenser for svangerskap
og fødselsopplevelser og for kvinnens forhold til barnet. De opplever på nytt
at de ikke kan bestemme over sin egen kropp. Kvinner som er utsatt for overgrep
får et sterkt negativt bilde av seg selv som menneske og kvinne og et foraktfullt
forhold til sin egen kropp. De sliter med konstant skyldfølelse, dårlig samvittighet
og selvmordstanker. Et barn som blir missbrukt, mister sin identitet.
Med et barn
I magen kan mange kvinner oppleve at de mister kontrollen over kroppen sin. Det
blir styrt av barnet I magen. De kan få et sterkt ambivalent forhold til det å
være gravid. Angst I svangerskap og angst for den foregående fødselen har nesten
alltid sammenheng med tidligere traumatiske opplevelser. En årsak til slike problemer
er tidligere overgrep og seksuell mishandling. Noen fortrenger slike opplevelser.
Typisk for kvinner som har vært utsatt for overgrep er at de frykter vaginale
undersøkelser, som de vet de må igjennom ved en fødsel. Erfaring viser at kvinners
reaksjon både før og etter fødselen ikke bare har betydning for hennes psykiske
helse de første månedene etter barnet er kommet, men opptil år etterpå. Angsten
kan påvirke barnet
Fridtjof Andersen driver et senter for forebyggende medisin,
svangerskap og familieforberedelser I Oslo. Dette senteret er beregnet for barn
opp til 3 år og deres foreldre. Aldersgrensen er satt fordi den representerer
et naturlig skille I barnets utvikling. En gravid kvinne med alvorlige psykiske
lidelser kan risikere å overføre sin stemning til barnet. Flere undersøkelser
viser at dårlig kontakt med moren I barndommen blant annet kan føre til mindre
følelsesmessig trygghet og stabilitet hos kvinnen. De svenske psykiaterne L. Kaij
og Å. Nilson skriver I sin bok ”Att bli mor” at dette spesielt får konsekvens
for kvinnens psykiske helse under og etter graviditeten. De fleste spedbarnsforeldre
er rett som det er usikre når det gjelder barnets helse. Denne usikkerheten blir
spesielt tydelig hos mødre som er I psykisk uballanse. Noen av dem oppsøker helsestasjon
og lege ustanselig for den minste bagatell. En del foreldre reagerer ved å bli
overbeskyttende. De fokuserer for mye på barnet og beskytter det konstant mot
alle farer. De tør ikke stole på barnas ferdigheter og mestring av situasjoner,
på grunn av sin egen angst for at det skal skje noe. Dette er til skade for dem
selv og barnet.
Hvis utviklingen går den gale veien kan mammaen for eksempel oppleve
råd ig veiledning som kritikk og direktiver for hvordan hun skal ta vare på barnet.
Selv innen psykologene er det få som har tilstrekelig kunnskap om behandling av
denne typen angst.
Kilde : Angst i svangerskapet, Bitten Munthe-kaas, 1994
Deprimert av å bli far
Bjørgulv K. Bjåen
Menn får verre fødselsdepresjoner en kvinner.
De sliter med søvnproblemer, magesmerter, kvalme og skyldfølelse.
Nybakte mødre som opplever å bli deprimerte etter fødselen er et kjent fenomen.
De opplever en forventning fra omverdenen om at de skal være kjempelykkelige
etter å ha fått barn. De kvinnene som ikke opplever den lykken, føler seg nærmest
presset til å opptre som lykkelig, og problemet tildekkes, sier lege og doktorgradsstipendiat
Malin Eberhard-Gran ved Folkehelseinstituttet. Men det er ikke bare kvinner som rammes
av fødselsdepresjoner. En fersk undersøkelse fra Danmark viser at også menn lider
av fødselsdepresjoner.
Og: Mennene har det enda verre enn kvinnene som blir rammet av slike depresjoner.
En nylig avsluttet studie om fedrenes tilknytning til sine
spedbarn ved Rigshopitalet i København sier at vel 4.000 danske menn årlig rammes
av fødselsdepresjoner - eller nesten åtte prosent av danske fedre, melder nettstedet
forskning.no.
Overrasket.
Forskerne bak studien er overrasket. Man regnet med
at det kun var kvinner som fikk slike psykiske plager i forbindelse med fødsler.
Mennene som rammes slitermed søvnproblemer, magesmerter, skyldfølelse, samt blir
kvalme og har vanskeligheter med å konsentrere seg om for eksempel å lese avisen.
Studien avdekker at en fødselsdepresjon kan vare fra en måned til flere år, og
kan i enkelte tilfeller ende som jevne nedturer.
Deltar mer.
Sjefpsykolog Svend Aage Madsen ved Rigshospitalet er av de som har forsket på nybakte fedre. Han
mener at depresjonsproblemet har oppstått - og steget - i takt med at fedre deltar
mer under og etter fødselen. Madsen forklarer den store forskjellen på kvinner
og menns fødselsdepresjonar med at menn har større problemer med å sette ord på
sine følelser og er mindre tilbøyelige til å søke hjelp hos psykolog.