| KOMMENTARER I DAGBLADET av 29.9.2003, s.41 kommer Kvinneguppen OTTAR med så mange tøvete påstander at jeg føler trang til å kommentere noe av det de påstår. For det første antar jeg at de utrykkerseg som de gjør nettopp for å trigge en debatt. Det er greit, men når man så gjør det bør man helst ha et noen lunde innhold I det som skrives! OTTAR legger til grunn at alle forandinger av de gode velferdsorninger som mødre kan dra nytte av automatisk blir negative for barna om de forandres. I tråd med at samfunnet stiller berettigede krav til at menn skal delta mer I omsorgen rundt barna fordrer det at dagens ordninger må forandres. Denne forandringen kan synes som om faller OTTAR tungt for brystet. OTTAR påstår at det etter 1. Oktober ikk lenger er slik at begge foreldrene har felles ansvar for å forsørge barna! - Jeg trodde at begge foreldre alltid har hatt felles ansvar for å forsørge barna. Jeg kan ikke se at det nye bidragsystemet forandrer på dette. Det som forandres er at far kan få mer av samværet med barna slik at mor avlastes og kan realisere seg selv. OTTAR underbygger dette med at barn heretter skal forsørges på en minimumsnorm, der hovedansvaret for forsørgelsesbyrden flyttes til aleneforelderen som er mor I 80-90% av tilfellene! - Har ikke hovedansvaret for forsørgelsesbyrden alltid vært hos bidrags mottakeren? Og om dette ansvaret er så tungt, hva med å la menn få ta dette ansvaret? OTTAR mener at far vil få betalt for samvær? - Det Ottar glemmer, er at om far har mer samvær, så må han også betale mat >og utgifter til barnet ved sine økte samvær, samtidig som mor dermed får redusert sine utgifter! Og igjen kommer den opplagt underliggende grunnen til at Ottar reagere, for de sier videre: Ottar mener at dette fører til en forverring av kvinnens økonomiske selvstendighet og de nye reglene vil gi flere fattige kvinner og barn. - Mener OTTAR at kvinnens økonomiske "selvstendighet" er knyttet opp mot mannens bidrag? I så fall blir dette heller avslørende for kvinner, og underbygger det menn har visst I årevis at mange kvinner bevisst benytter barna for å suge penger både av statskassen og menn. Og det oppleves slett ikke som noen myte av norske menn! Dersom det er så ille for flertallet av kvinner kan det kanskje være en løsning at flere menn overtar omsorgen for sine barn! Da kunne kvinnene frigjort seg og fått sin tydelig etterlengtede jobb, karriere osv. De hadde sluppet disse utgiftene til disse "plagsomme" barna som de først har kranglet seg til ved ofte å fremføre en massiv løgn ovenfor en far ved skilsmisser og barnefordelinger. Det viktigste her er jo tross alt hva som er til det beste for barna ! Og om det er så vanskelig for en del kvinner, så la menn overta omsorgen. Igjen er det barnets beste vi snakker om og ikke kvinners beste. Jeg vil tro at menn raskt kan finne løsninger til barnas beste uten å syte og klage slik OTTAR her gjør. OTTAR skriver at aleneforeldre er blandt de alle fattigste og at flertallet av de 70.000 barna som lever med enslige mødre! Ottar glemmer at disse mødre selv tok ut skilsmisse, og således selv er ansvarlig for sin situasjon. Og kom ikke og påstå at 80-90 % av Norges fedre er voldsmenn og koneplagere1 det blir å legge skylden for egne feil på andre! Hvordan OTTAR mener retten til skilsmisse blir truet når kvinner selv står for de fleste er for meg uforståelig. Det er så mange støtteordninger for volds utsatte kvinner at å skylde på at de må bli hos en voldsmann er bare patetisk. Og når OTTAR mener dette er et gufs fra 50-tallet og I tillegg mener at dette ikke er bra for likestillingen, så burde de kanskje ta seg en titt I speilet og se om ikke likestillingen for lengst har løpt fra dem og at det de ser I speilet er det egentlige gufs fra 50-tallet! At OTTAR lever på gammelt u-oppdatert tankegods blir klart hver gang de uttaler seg! |