Innhold : Kvinner fra thailand Norsk mann, utenlandsk kone! Ikke alle norske menn er skurker og voldtektsforbrytere! PhuketGazette : Norwegian man married in Thailand Phuket Gazette : Editorial

Fra KVINNESAK på VG´s diskusjonsider
Skrevet 3.11.02
(Link til alle innlegg i diskusjonen)
Fil med 940 første innlegg = 220 A4-sider (Word) )

Den første måneden var denne tråden besøkt av mer enn 10.000.(så forsvant telleren!)
Innen utgangen av året var det skrevet ca. 550 innlegg under denne tråden.
I slutten av juni -03 paserte ant. innlegg 670! Slutten av januar 2004 passerte antall innlegg 1500!
Helt klart et interessant tema.

Kvinner fra Thailand

En Asia-forsker kommer med en del antagelser for hvorfor stadig flere norske menn gifter seg med kvinner fra Thailand. Umiddelbart er et par rikssynsere ute å kritiserer norske mann i kjent stil med usaklige synse-kommentarer. Kommentarer man kan vente seg fra OTTAR men ikke fra tilsynelatende seriøse politikere. Har ikke det norske rasist-samfunnet lært noe de siste årene? Hvorfor er enkelte norske kvinner så hårsåre når mange norske menn tilsynelatende velger kvinner fra andre kulturer? Og da spessielt kvinner fra thailand. Ville de reagert på samme måte med kvinner fra Tyskland? Italia? Spania?.......neppe! Kan dere ikke heller være glade på norske menns vegne? Jeg tror dette helt klart henger sammen med gamle fordommer a-la "Thailand-menn-sex". Forhåpentligvis er de fleste litt mer opplyste enn som så.

Alle de tusener som har vært på ferie i Thailand de siste årene kommer tilbake med et annet inntrykk. Jeg tror nordmenn flest har mye å lære av thailands åpne og vennlige mennesker. At vi 4 mill. mennesker her på fjellet vårt skal sitte å fordømme 70 mill. mennesker i Thailand viser klart hvem det er som har problemer og som må få opp et trangsynt sinn. Det de gjør er ikke slik det tilsynelatende ser ut til , å fordømme norske menn, de fordømmer thailandske kvinner! De insinuerer at de er bare ute etter penger! Selvfølgelig er noen det, akkurat som en del norske alenemødre! Men ut i fra det å dømme majoriteten slik det her fremstår vitner bare om klare rasistiske holdninger og uvitenhet. Da er det mer interessant å få vite hvorfor flere og flere norske menn finner en kone fra Thailand!

Da jeg i 2000 giftet meg med en kvinne fra Thailand var det ut i fra kjærlighet. Vi hadde kjent hverandre i 1 år, gjennom et titallsbesøk hos hverandre, gjennom nesten daglig videochat på internett (30.000,- i telefonregning). Når vi så giftet oss var det ut i fra gjensidige følelser og en likeverdig posisjon. Jeg ønsket ikke kjøkkenhjelp eller sexslave. Jeg ville ha en intelligent, likeverdig partner å dele livet med. Det fikk jeg. I tillegg fikk jeg en trofats følgesvenn som setter familien i forsete og ikke seg selv og penger. Jeg fikk en kvinne som behandler meg slik JEG ønsker å behandle min kjære. Vi er likeverdige. Alikevell føler jeg meg mange ganger flau over at jeg ikke kan gi henne like mye som hun gir meg i mellomenneskelig samspill. Det har fått meg til å innse hvor godt jeg har det med henne og jeg vil aldri gjøre noe som setter vårt forhold i fare. For jeg vet at jeg finner aldri en slik kvinne igjen.

Forskjellen mellom norske og thailandske kvinner ligger ikke bare i det fysiske utseesndemessige, det ligger i hvordan de behandler sine medmennesker, hvike verdier de setter høyest. Deres verdisyn ligger milelangt foran norske kvinners. Jo flere som oppdager det jo flere norske menn vil gifte seg med en kvinne fra Thailand. Jeg har prøvd det norske alternativet i 8 år. Jeg ble lei maset om materielle verdier og bortskjemte fjes som ikke vil jobbe og bare maser om penger. I norge blander kvinner likestilling med likeverd, desverre. Missforstå ikke, jeg er for likeverd, men som mann, ligger det mer naturlig for meg å åpne døren og trekke frem stolen for henne enn at hun skal gjøre det for meg. Desverre har kjønnskampen ødelagt dette gjennom OTTAR og KVINNEFRONTEN. Jeg føler de har missforstått litt, de gjør alle forskjeller til kjønskamp. Det er ødeleggende. Vi er skapt forskjellig for å utfylle hverandre, ikke for å utjevne hverandre. Nå ser vi resultatet. Menn vil ha KVINNER ikke arbeidsjern og nesten-menn..... Det rokker ved det maskuline i oss, kanskje føles det truende for noen? Når vår livsledsager er mer opptatt av karriere og penger enn oss, hva skal vi da med dem? Karriere og mas fronter vi menn ute i samfunnet hele tiden, vi savner en kvinne! Så til dere kritiserende rikssynsere uten saklige argumenter, ti heller stille intill dere vet hva dere sankker om. Lykkelig, likeverdig og gift med en fantastisk kvinne!

http://vg.transact.no/Item.asp?GroupID=126&Group=Kvinnesaker&ThreadID=271121&Thread=Kvinner%20fra%20Thailand

Artikkel til sosialantropolog Stephen Sparkes

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=3482271



Her er en annen beslektet artikkel i dagbladet.
Fler og fler velger seg en kone fra thailand.
Kjendisdykker Dinessen har gjort det samme.








Når en norsk mann finner en kone fra en annen kultur!
av Rune Fardal

Stadig flere norske menn og kvinner finner en partner fra et annet land. I likhet med norsk-norske forhold er det også i disse forhold enkelte negative trekk å spore. I media dukker det med jevne mellomrom opp artikler og beskrivelser av i første rekke enkelte norske menn og deres svært negative måte å behandle en kvinne på. I en artikkelserie i BT i begynnelsen av mars 2003 er dette beskrevet over flere helsider.

Det beskrives et titalls forhold der en norsk mann har hentet en utenlandsk kvinne fra et fattig land. Ut i fra de beskrivelsene som er gitt av de enkelte forhold er det vi blir fortalt bare å regne som helt uakseptabelt. Den form for menneskesyn som menn i disse beskrivelsene tillegges er helt forkastelig. At UDI, krisesentere og andre skjuler seg bak en fasade av taushetsplikt gjør bare sviket mot disse kvinnene enda større . Når det beskrives at samme mann har opptrådt på denne måten gjentatte ganger har myndighetene et klart ansvar. Han må stille garanti for visum, der kan det stilles krav til han. Om han er registrert med gjentatte "kvinner til krisesenter" hendelser kan det ilegges f.eks. en karantenetid på mins et par år før han kan få noen på besøk igjen.

I de tilfeller der menn oppfører seg slik ovenfor en kvinne på denne måten, burde dette registreres slik at ingen lenger fikk visa til å besøke vedkommende og at vedkommende heller ikke kunne få stille garanti som ofte er påkrevet for å få slike kvinner til Norge. Om man virkelig vil problemet til livs, er det fullt mulig å gjøre noe. Dessverre er det i dette landet en missforstått toleranse ved en del sider av samfunnet. Dette er en av dem. Når 5-6 utenlandske kvinner kommer til et krisesenter og forteller om overgrep fra en og samme mann, da burde krisesenteret ha anledning til å rapportere dette til visummyndighetene. At det i slike tilfeller foreligger et mønster fra mannen skulle være klart. Så i steden for å trekke inn denne mannens personvern, burde man veie det opp mot alle kvinnenes rettigheter. Ikke minst deres barns rettigheter.

Jeg registrerer at BT har sit fokus på kvinnene, men de burde vel kanskje også se for seg de problemene og traumer små barn opplever i slike situasjoner. De voksne vil kunne klare seg men barna som havner med mor på krisesenter ser jeg lite fokus på. Jeg er av den oppfatning at et barn ikke har noe på et krisesenter å gjøre i det hele tatt. Andre tiltak må settes inn da. At enkelte pedofile benytter denne måten å skaffe seg en kone med passende barn har vært kjent lenge. Når myndighetene ikke legger særlig vekt på å innformere eller hindre slik trafikk, med begrunnelse i den enkeltes personvern og taushetsplikt, så er det et valg de gjør. De kunne også valgt å hjelpe offeret!

I dag er de som kan gjøre noe med dette mer opptatt av å beskytte mannens personvern. Det mener jeg er en feil innfallsvinkel. De kvinnene som kommer hit, enten det er av kjærlighet eller et bedre liv, er veldig sårbare. Språkvansker, kulturforskjeller og en helt ny tilværelse krever mye av den mannen som bringer dem hit. Jeg vil hevde at det kreves mer av en slik mann enn om man giftet seg norsk-norsk. Det krever evne til å hjelpe, sette seg inn i andres situasjoner (empati) og ikke minst kjærlighet til kvinnen. Den type menn som beskrives i BT innehar ikke slike kvaliteter. Kulturforskjellene krever at det er ekte kjærlighet til stede. Vi kan tenke med oss selv om vi skulle flytte til et land der vi ikke forstår språket eller kulturen, det hadde ikke vært lett uten en "infødt" til å hjelpe oss.

UD-Innformerer
Dersom det er så vanskelig å fortelle kvinner som kommer hit om disse mennene, så kunne det kanskje være en ide at utenriksstasjonene i større grad innformerte om denne problematikken og at de gav kvinnene en oversikt over hvor de kunne få hjelp i Norge om de opplevde noe så nedverdigende og tragisk som det blir beskrevet i media. Også hvordan kulturen i Norge er i forskjell til landet de kommer fra. Dette hadde ikke krevd nevneverdige ressurser. Et informativt skriv, henvisninger til nettsteder ol. ville vært bedre enn ingenting slik vi ser det i dag.

Det er ikke sikkert de enkelte kvinnene forstår det vi ønsker å innformere om, men at de vet det er hjelp å få, om de utsettes for slikt kan være viktig å få frem. Kanskje det er det lille som skulle til for at hun kommer raskere ut av slike forhold enn det som tilsynelatende er tilfelle i dag.

Sosiale tapere
Medias beskrivelser av de menn som utnytter utenlandske kvinner på denne måten tegner et bilde av en mann med et veldig utdatert kvinnesyn. Ofte stor aldersforskjell og en nedlatende behandling viser en mann uten de sosiale antenner som er påkrevet for at slike forhold skal lykkes. For majoriteten av de forhold som inngåes mellom norske menn og utenlandske kvinner lykkes. Desverre er det enkelte som ikke mester dette. Det kan sikkert være mange grunner til det. I likhet med det vi ser hos menn som dømmes for overgrep mot barn ligger årsakene ofte tilbake i deres egen oppvekst. I de nevnte oppslag i media vises det til menn som bor avsides og som neppe har "draget" på vanlige norske kvinner. Stor aldersforskjell gjør også utfordringen større, selv om kvinner fra asia og andre kulturer ofte har et annet syn på aldersforskjell en norske kvinner.

Vellykkede forhold
I de tall media oppgir med 3607 giftemål mellom norske menn og utenlandske kvinner i 2001 ble det registrert 388 kvinner som trengte hjelp ved landets krisesentere. Nå sier ikke tallene om alle disse var blandt de som giftet seg i 2001. Således må vi vel kunne anta at noen av disse også kanskje var gift før 2001 slik at den prosentvise andelen av de som oppsøkte krisesentere vel ligger rundt 5 % av inngåtte giftemål i 2001. Det skulle vært interesant å se hvor stor andel av norske kvinner som må oppsøke krisesentere i sine norsk-norske forhold. Det er jo å håpe at tallene, relativt sett ikke er like høye der. BT legger til grunn som fakta at problemet skyldes menn som "serieimporterer" kvinner og barn til Norge. Da må vi anta at de høye tallene i stor utstrekning ikke reflekterer at mange norske menn opptrer på denne måten, men at det er et lite fåtall som står for store deler av denne negative statistikken. Det skulle grovt sett tilsi at mer enn 95% av disse giftemål går bra. Hvor kommer det frem i artikklene?

Media og kilder
Av det som stadighet kommer frem i media om denne typen forhold har jeg enda til gode å se en positiv fremstilling av dette sakskomplekset. Jeg mener at det i alt for stor grad fokuseres på de negative sider mens de positive som er i klart flertall er helt utelatt. Kanskje media kunne skrevet en 5-6 helsider med denne vinklingen. Det ville kanskje bidratt langt mer til å unngå å stigmatisere disse kvinnene og norske menn. Det ville også birdatt til mindre fordømmende holdninger ovenfor land og kulturer der disse kvinnene kommer fra. Faktisk bidrar mange av disse kvinnene positivt i det norske samfunnet. Hvor fremgår det av artikklene? Slik det fremstilles blir dette kvinner som etter sine brudd faktisk blir en byrde for samfunnet. Det tror jeg ikke de selv ønsker. Tvert i mot vet jeg av egen erfaring at mange av disse kvinnene de er stolte mennesker som ikke vil ligge noen til byrde.

Vi som er født og oppvokst i Norge har alle sett hvordan media for 20 år siden beskrev menn som reiste til f.eks. Thailand. De var jo sexgriser pr. definisjon! Av det fulgte at thailandske kvinner var billige horer. Hvor feil går det egentlig an å ta? Slik fremstilling i media selger sikkert godt, men det bidrar lite til forståelse mellom kulturer. Menn som er beskrevet i media finner i hovedsak sine offre i barer og lignende miljøer. Thailand med sine nesten 80 millioner innbyggere har mye annet å by på. Hvorfor denne negative fokuseringen? Hvorfor skal vi 4 mill. sitte her på fjellet vårt og fordømme 80 mill. i Thailand. Det alene viser vår trangsynte holdning til andre.

Etter hvert som tusenvis av nordmenn gjennom sine ferier i landet kom tilbake og beskrev helt andre sider ved Thailand, har folks oppfatning av landet sakte men sikkert forandret seg til det positive. Antall fornøyde turister stiger med flere tusen hvert år.

Feilen media gjorde i sine beskrivelser den gang bør man passe på å ikke gjenta i dag. Ensidig å beskrive en situasjon i svart hvitt. Virkeligheten er ikke slik. Det er ikke bare fattige, uvitende kvinner som kommer til Norge. Faktisk har mange av dem høy utdannelse. Når så enkelte av disse kvinnene i lengere tid finner seg i den nedverdigende behandling enkelte norske menn står for er bildet ikke bare svart hvitt. De fleste kommer hit for å få noe bedre enn det de har. I norsk tradisjonell tenkning er det uforståelig at de finner seg i denne behandlingen over tid. Sett i forhold til deres egen tradisjon, er det ikke sikkert dette blir så uforståelig, selv om vi oppfatter det anderledes.

Jeg legger ikke noe av ansvaret for enkelte norske menns syke opptreden, på kvinnene. En slik behandling som BT beskriver er helt og holdent mannens ansvar og forkastelig. I dette bildet blir det imidlertid påkrevd å innse at de utenlandske kvinnene, som slett ikke er dumme, har stor nytte av en forståelse av problematikken før de får innvilget visum. En informativ trykksak ville derfor vært på sin plass.

Jeg registrerer at kilden til disse oppslagene i BT i hovedsak er norske krisesentere, med Tove Smaadal i spissen. De gjør på mange områder et stor arbeide for utsatte kvinner. Det er ca. 83 krisesentere for kvinner i Norge, mot 2-3 for menn. Jeg føler at oppslag av den typen vi ser i BT kommer ganske regelmessig og jeg antar at det trengs en påmindelse av problematikken en gang i blandt. Imidlertid vinkles dette oftest i en svart hvitt setting som ikke evner å sette problematikken i et videre perspektiv. Jeg får raskt en følelse av at andre motiver enn å hjelpe disse kvinnene har en dominerende rolle i grunnlaget for en slik omfattende artikkelserie.

Visst er problemet alvorlig, men slik artiklene nærmest generaliserer at "Norske menn er slik og slik..." så kommer det litt ut av proposjoner all den tid artikkelforfatterne ikke evner å sette dette i en større sammenheng. Det igjen gjenspeiler hva BT ønsker med artikkelen. Eller er det kanskje hva Tove Smaadal ønsker ved å offentliggjøre slike opplysninger? Hadde man samtidig snakket med de som faktisk er i stort flertall og som har det godt i sitt flerkulturelle forhold, så hadde jo også noe av brodden i fremstillingen blitt borte. Kanskje BT kunne lage en serie der det vises til vellykkede forhold. En POSITIV artikkel , en lykkelig historie. Kanskje kunne det vært mer til hjelp som en brobygger i dagens inntolerante samfunn. Det er greit å sette søkelyset på svikt i samfunnet, men jeg får ofte en følelse av at det ligger en skjult agenda bak som skyver problematikken foran seg. I dette tilfelle er det ikke urimelig å anta at innformasjonskilden har sitt å vinne på en slik artikkel!

Likestilling
Med tanke på kildeopphavet i BT er det ikke urimelig å anta at det også ligger momenter av likestillingskamp bak. Slik Tove Smaadal utrykker seg i ulike mediesammenhenger finner jeg det rart at hun ikke prøver å løse hjertesakene hun brenner for ved å få menn på sin side i større utstrekning enn det som er tilfelle. Det er enkel psykologi å forstå at om man angriper noen, så vil vedkommende raskt gå i en forsvarsposisjon. Om man inviterer til samarbeid, respekt og dialog så blir man også møtt med imøtekommenhet. Kanskje noe å ta med seg om man vil forbedre feil og svakheter i samfunnet. Jeg har vel ikke intrykk av at BT sine kilder har lagt seg på en slik linje i samfunnsdebatten! Kanskje hadde BT sine sikkert gode intensjoner fått mer virkning om man også tok i bruk andre kilder. F.eks. de som faktisk lever godt med sine utenlandske koner! Da hadde ikke bildet blitt så ensidig fordømmende og flere hadde sannsynligvis hatt større forståelse for problemet. Å servere 10 negative historier når det finnes 100 positive gjør at problemet får de rette dimmensjoner. Slik det her fremgår virker det som om nesten alle norske menn er sexutnyttende dyr, det er ikke tilfelle.

Her er noen av de aktuelle artiklene BT skriver om dette emnet. Sexbruder http://www.bt.no/lokalt/article139597 Sosiale tapere http://www.bt.no/lokalt/article139598 Hemmelig byttering, sexbruder http://www.bt.no/lokalt/bergen/article139600 Russerbrud 1 http://www.bt.no/lokalt/article139946 Russerbrud 2 http://www.bt.no/innenriks/article139945 Russerbrud 3 http://www.bt.no/innenriks/article139943 Polske damer til Hyllestad http://www.bt.no/NTB_inbox/article140329 Erna Solberg vil ta seximportørene http://www.bt.no/innenriks/article140304 Oppstuss med innkjøpte damer http://www.bt.no/NTB_inbox/article140329 Ikke alle norske menn er skurker http://www.bt.no/innenriks/article140703 Feil å gi importbruder asylstatus http://www.bt.no/lokalt/article141345

Lykkelig med «importbrud»

- Ikke alle menn med utenlandsk kone er skurker og voldtektsforbrytere, sier Rune Fardal, som er gift med thailandske Daranee.

FOTO

FAMILIEKJÆRE: - Kvinner fra Thailand er mer opptatt av familie enn norske kvinner, sier thailandske Daranee Khadkham(42), gift med Rune Fardal (43). FOTO: MARITA AAREKOL

INGUNN RØREN
CHRISTINA PLETTEN

- Jeg får nesten inntrykk av at alle menn blir fremstilt som voldtektsforbrytere og slavehandlere. Det er vi ikke, sier Rune Fardal (44). Selv er han gift med Daranee Khadkham (42) fra Thailand.

Flere norske menn med utenlandske koner har tatt kontakt med Bergens Tidende som følge av artikkelserien om importbruder. De føler seg stigmatisert som følge av søkelyset på problemekteskapene.

Mange er lykkelige
- Det finnes mange harmoniske, lykkelige ekteskap mellom norske menn og utenlandske kvinner, sier Jon Sverre Johansen (48) fra Godvik.

Han har vært gift med en kvinne fra Thailand i 13 år, og kjenner mange thai-norske par i Bergen.

- De fleste lever godt og er likeverdige ektefeller. Det er klart at det er kulturforskjeller, og man trenger både tålmodighet og ressurser for å kunne takle det. Jeg tror enkelte menn tar for lett på det, og er ikke forberedt på at det er krevende å gifte seg med et menneske fra en annen kultur, sier Jon Sverre.

«Opplært annerledes»
- Disse kvinnene er opplært helt annerledes. I begynnelsen måtte jeg understreke at vi var likeverdige, at hun hadde like mye rett til egne meninger som meg. Jeg ville ikke ha en hund og en oppvaskmaskin, sier han.

Johansen understreker at det er viktig at myndighetene tar affære med menn som mishandler sine utenlandske koner. - Det finnes drittsekker som ikke burde få hente seg koner. Det er en uting. Vi kjenner jo selv til enkelttilfeller der Thai-jenter har blitt helt ødelagt og havnet på Sandviken, sier han.

Jon Sverre sier at han og andre kamerater som også er gift med kvinner fra Asia er redde for at den negative oppmerksomheten skal gå ut over konene deres.

- Dette er flotte kvinner som er stolte og bidrar med mye positivt i det norske samfunnet. Vi håper folk forstår at det er mange gode ekteskap og ikke skjærer alle over en kam.

«For mye likestilling»
Antallet norske menn som gifter seg med kvinner fra Thailand og andre land i Asia har mer enn tredoblet seg i løpet av de siste tre-fire årene. Sosialantropolog Stephen Sparkes har forklart trenden med at noen norske menn foretrekker kvinner med en mer tradisjonell holdning til familie og kjønnsrollemønster. Norske kvinner har blitt for opptatt av karriere, sa Sparkes til VG.

- For meg har det vært fantastisk å møte en kvinne med en slik oppofrelse til familien. Det gjør meg veldig ydmyk, sier Rune Fardal om sin kone. De har vært gift i tre år. - Jeg synes noen ganger at likestillingen har gått litt vel langt, at vi glemmer at kjønnene er forskjellige.

Fantastisk omtanke
Han sier at selv om han og konen er likeverdige, gir de seg lov til å være mann og kvinne. Asiatiske kvinner har en fantastisk omtanke for andre, sier han. - Når jeg kommer hjem fra jobb, er det første hun spør meg om jeg vil ha noe å drikke. Om jeg er sulten og hun skal lage mat. Det hørte jeg aldri fra min første (norske, red. anm.) kone, sier han.

Det er ikke riktig at Thai-kvinner ønsker seg til Norge ut fra et økonomisk vinningsmotiv, mener Rune. - Thai-kvinner slik jeg kjenner dem er mye mindre materialistiske og krevende enn det norske kvinner er. De er mest opptatt av at andre skal ha det bra, av å ta seg av familien.

Gir opp norske jenter
Fredrik Reuter (33) har reist mye i Thailand, og har fått seg en kjæreste som han holder kontakten med på internett. Hun skal komme til Norge om noen måneder. Han er opprørt over oppførselen til en del norske menn.

- Det er helt motbydelig. Det må kunnes gjøre noe for å informere disse kvinnene bedre, sier han. Også Reuter føler seg tiltrukket av de thailandske kvinnenes holdninger. - Jeg liker ikke moralen og holdningen her hjemme lenger. Ting er blitt altfor enkelt. Det å være i et forhold, å jenke seg, å ta hensyn, det er så lett å bare stikke hvis du ikke får det som du vil. Jeg har ikke tillit til norske jenter lenger. På en måte har kanskje likestillingen gått litt for langt, sier Reuter.


Ikke alle norske menn er skurker http://www.bt.no/innenriks/article140703





Phuket Gazette :Norwegian man married in Thailand.

From Phuket Gazette 20.9.2003 Utklipp fra Phuket Gazette


"Yes, it is wrong to go to a foreign country and behave like a baboon in a banana factory".

The TRUTH about THAI women

PICTURE

    Rune and Daranee Fardal and family and the newspaper front page that caused concern. The headline reads: ‘Buying ladies and luxury in Thailand’.

SPECIAL REPORT   Stephen Fein interviews a couple who defended the honor of Thai women against a media assault.
Rune Fardal is a man on a mission.
The 43-year-old Norwegian and his Thai wife Daranee, 42, are fed up with the negative portrayal of Thai women living in Norway. They have committed themselves to turning the tables on what they consider sensationalist elements of the Norwegian press, which they feel is dominated by over-liberated feminists with axes to grind against Norwegian men, especially those who marry Thai women.   While the happily married couple admit that Norwegian men travel to Thailand for sex, or to seek bar girls as wives, they feel media treatment of the issue is one-sided and factually incorrect ­ and it may also be reinforcing a false image that Thailand is a place where women are little more than commodities to be bought or sold.   So biased is the Norwegian media, they maintain, that any Thai woman living there tends to be looked upon as a prostitute no matter what her social status or actual background might be.

  When Mr Fardal’s local newspaper, the Bergens Tidende, came out with a front page exposé about sex tourism and mail-order brides in Thailand, complete with shocking images of unsavory-looking foreign men groping Thai bar girls, he and his wife responded by asking for equal time. The result saw the couple on the cover less than one month later, telling their side of the story.   Since then Mr Fardal, who works in the diving industry, has set up his own Norwegian-language website, www.likestilling.com, dedicated to dispelling stereotypes about Thailand, Thai women, and the foreign men who marry them.

  The couple first met after a chance encounter in Bangkok five years ago. After a year of almost daily courtship from halfway around the world, they were married four years ago. K. Daranee and Mr Fardal, each with two children from a previous marriage, have since lived happily together in Bergen, Norway, in a sort of international version of the Brady Bunch.   In Phuket on holiday recently with their three younger daughters, the couple stopped in at the Gazette to discuss their views on mixed marriages and perceptions of Thai women in Norway.  

Gazette: How did you two meet?
  Daranee: We met in Bangkok. My friend has a shop at a hotel in Bangkok, so she asked me to show Rune around Chatuchak Park because I could speak a little English. At first I didn’t want to go, but my friend asked me to help out. After the market, we went out for dinner at the airport restaurant, right before I left. It was only one day.

  Rune: I got her number, then when I got home I couldn’t forget her. I called her every day after that. Then I set up a teleconference system so we could actually see each other, because there was a communication problem at first. But I came back every month, too.

  Daranee: At first I was shy when I went with him because in Thailand they don’t accept it if a Thai lady goes with a farang man. If you do, then they think you are a bar girl, you know?

  Rune: The problem, especially in Norway, is that every time they write about Thailand, the focus is always the sex industry. They don’t see all the other aspects of Thailand, which is a beautiful country. In this article [points to Bergens Tidende exposé], it says 5,000 Norwegian men go to have sex every year. But 110,000 Norwegians went to Thailand last year. So what did the other 105,000 do? They don’t talk about them. They just want to create drama, so they put something like this on the front page of a special edition. And it’s all bad.

PICTURE
    THAI LIFE in Pattaya as projected in the pages of a Norwegian newspaper.

    Gazette: Maybe the politics in Norway aren’t as interesting as they are in Phuket.

  Rune: It’s boring in Norway. But their coverage just reinforces the problem. Take some guy living up in a fiord, cut off from the outside world. Maybe he has been living with his mother all his life. Then his mother dies, so he thinks, ‘I need a wife.’ Then he reads an article like this and he thinks he can come to Thailand and find a dream life. That’s when everything crashes down. That’s the kind of story that makes headlines.   I know a lot of men in Bergen who have been happily married to Thai ladies for 10 or 20 years. They’re happy together. But you never hear about these marriages in the Norwegian press. The want to create a black-and-white picture out of a situation that has many shades of gray.

  Gazette: It seems that these perceptions are not limited to Norway.

  Rune: That’s right. It’s how people think, and in Norway it comes from the media. And much of it is fiction. They have no real source for their data.   How do they know that 5,000 men came here for sex? One Norwegian man, who took the female journalists around as they researched their story, even wrote to the paper asking why they had inflated the figures that he had provided. And then I called the paper angrily, too, and asked them why they sent three ladies [to Pattaya] to make another story on imported brides when they ran the same story three months ago. They have done this story seven or eight times already.

  Gazette: Maybe they are desperate for stories.  

Rune: Yes, and all the information the journalists come up with comes from women’s shelters, and the women that work at them have a hateful attitude toward men. They have an agenda. So we tried to force the newspaper to show the whole picture.   Norway is a country of mountains with only 4 million people, and it’s as if a small number of these women sit up on the mountain and look down on Thailand, which has a far larger population. How can they do that when even in Bergen there are red light districts, as there are in every country, and you don’t see Thai ladies there.   The only difference, really, is in the quantity. But these papers want to put a stamp on Thailand that says ‘Drugs and Sex’. I know they need to sell newspapers, but it’s not right.   They like to write that any man who marries a Thai woman is a loser who can’t get a Norwegian wife. But that’s not true.   The thing that most Norwegian guys want is a wife who will put the family first. They can find that with a Thai woman more easily than with a Norwegian. It’s true that some farang come here for sex, but it’s also true that most farang are good people looking for a wife on equal terms. And from my experience, Thai ladies make some of the finest wives in the world [smiles at Daranee]..  

What the women say ...

The sex trade is not just in Thailand, but everywhere in the world. It’s unfair that the international media attack Thailand and condemn it as a sex tourism destination. Although I have not personally experienced poor treatment simply for being a Thai woman, many friends complain that they are unfairly singled out for excessive questioning when going through immigration in foreign countries ­ just because they are Thai.

  Usa Lertsrisanthat, Coordinator of the Foundation for Women, Bangkok.

  When I was a young student in Chester, England, I was always treated badly by immigration officials and embassy staff of France and Germany. But nowadays, being older, it’s not as much of a problem.   In Europe, many Thai women work illegally in sweatshops. They live in very poor, unsanitary conditions, just the way they would in rural parts of Isarn, eating with their hands, selling illegal lottery tickets. So people in those countries tend to view Thai women this way.   I once overheard two prostitutes talking in a hotel in Songkhla. One said, “It’s good to work like this, my [Thai] husband always took my money to go out drinking. But here they [Chinese clients] let me eat what they eat.”   Thai men should take better care of Thai women and Thailand’s reputation. Would they allow women to be treated like this if those women were their sisters and daughters? But Thai women also should behave in the right way to avoid dishonoring themselves and their country.

  Assoc Prof Pranee Sakulpipatana, Director of the Phuket Cultural Center, Rajabhat Institute Phuket.

  In my view, foreign journalists who have visited Thailand once or twice would not be in the best position to form a fair or balanced view on Thai women, culture and society.   The press in foreign countries, however, may have come across a small sample of Thai women who in the past have worked as prostitutes or escort girls, but are now married to Western men.   Yes, the international media tends to portray Thai women from a biased viewpoint. Most TV documentaries about Thailand tend to be about prostitution or the sex industry. Other aspects of Thailand have not been well-publicized.   When I first came to England, I was not able to express myself very succinctly and was a bit unsure of how people would view me, but I felt that people were unable to identify my background, given that I was able to speak quite good English. I did not look as outrageously sexy as ex-prostitutes would probably look, nor did I wear ostentatious gold jewelery.

PICTURE

  Parichat Dibb, 17-year resident of Britain.

  From my experience in the many countries, I have never been treated poorly because people thought that I was a prostitute just because I am Thai. This must be from the way I dress and present myself, as a businesswoman.   I talked to my friend who is now living in the States about this matter. Her answer is similar to mine. But both of us have heard stories about Thai women who are married and live in Germany. Many of them have been badly treated. Some were even spat upon.   A German friend told me the media in his country portrayed Thai women very badly. He told me that before he moved here, he believed most of the Thai women he saw [in Germany] must be prostitutes. This is the information that his countrymen have about us. Now that he is now living here, he can separate the reality from the propaganda.

  I do feel that the foreign media portray us quite unfairly. Every country has prostitutes. These women have a right to choose their own way of earning their living. We have no right to judge them.   Wanida “Momma Duck” Hongyok.

  TELL US what you think. Email editor@phuketgazette.net



Phuket Gazette :Editorial 20.9.2003.


   
Editorial
Phuket Gazette 20.9.2003
 
PICTURE (drawing)  
 
Love grows in odd places
 
Globalization is changing the way economies work and altering the most basic human activities – including finding a spouse. Technology helps, too. These days, with the click of a mouse, a man can peruse a lineup of women from around the globe and establish a relationship, one that may even lead to marriage.
 
For complex socio-economic reasons, the males involved tend to be older men from developed countries in Europe and North America, while the potential brides, seeking a better life, are usually young women from underdeveloped nations.
 
Courtesy of the Internet, this relatively recent process is one of two global themes in the modern-day hunt for love. The other is more traditional: a quest for sex that usually involves travel. Evidence that the availability of women has to be a large part of Thailand’s attraction comes in figures that show that 62% of tourist arrivals for January-May 2003 were male.
 
Yet it would be a mistake to characterize every man who visits Thailand as a sexual predator, just as it would be wrong to presume that every Thai woman is a prostitute. These kinds of generalizations come easy to some segments of the Western media, where titillation and sensationalism often supplant fairness and balance.
 
In Thailand and elsewhere in Asia, there is less stigma attached to prostitution, as was once also the case in the West. There is little shock and horror that men and women who are not married seek solace in humankind’s most basic urge.
 
For better or for worse, beer bars and a-go-go establishments are often the places where lovelorn Western men meet Thai women who, for reasons often associated with poverty, take to prostitution.
 
Some men discover bliss and contentment, others find heartbreak beyond their wildest imaginations. Destroying the stereotype, some men come to Thailand for reasons other than sex and by good fortune find wives who have never had the desire or the need to sell their bodies for money.
 
There can be no denying that aspects of the night trade in Patong and Pattaya are seedy and sad. Some of the participants are grasping and grubby. But every story is different. Long-lasting, loyal and loving relationships have had their beginnings in these grim places.
 
The biggest mistake is to condemn all the individuals involved just because they are taking a tortuous route in search of happiness.
- The Editor